I 1955 deltok en ung, nederlandsk misjonær på en verdensomspennende ungdomskongress i det kommunistiske Polen. I motsetning til de fleste tilreisende var han ikke kommunist – han var en kristen. Denne turen skulle forandre livet hans og starte en bevegelse som ville påvirke verden.

I kofferten lå Bibelen og et klesskift, samt hundrevis av brosjyrer med tittelen Frelsens vei. Disse planla han å gi bort.

Polen var på den tiden en del av østblokken, som for det meste bestod av land og stater kontrollert av Sovjetunionen. Begrepet «Jernteppet» ble brukt for å markere skillet mellom øst- og vest.

Bak jernteppet oppdaget han kirker som var isolerte og alene, og som hadde et desperat behov for bibler, støtte og bønn. Han møtte kristne som trodde at resten av verden hadde glemt dem.

En kveld under det første besøket ble han invitert til å tale i en baptistkirke i Warszawa. I bestselgeren 'Guds smugler' (tidligere: 'Med Guds ord gjennom jernteppet') forteller han: «På slutten av min lille tale sa pastoren: «Vi vil takke deg for at du er her. Bare det å se deg betyr mye for oss, selv om du ikke hadde sagt noe. Vi føler oss alene i vårt strev her».

Denne unge mannen skulle bli kjent som Broder Andreas.

I årene som fulgte reiste han mange ganger bak jernteppet i det risikable arbeidet med å smugle bibler – midt under den kalde krigen. Arbeidet hans strakk seg over mange tiår og spredte seg etterhvert til mange nasjoner.

I ‘Guds smugler’, Broder Andreas’ selvbiografi, forteller han om de farlige grenseovergangene han passerte med sin blå folkevogn, bilen som fikk tilnavnet «mirakelbilen» på grunn av dens forbløffende evne til å stadig fungere. Når han var på vei gjennom grensekontrollen, pleide han å be en fast bønn om Guds beskyttelse, også kalt ‘en smuglers bønn

«Herre, jeg har med meg Skriften til dine barn bak denne grensen. Da du levde på jorden, fikk du blinde øyne til å se. Nå ber jeg deg, gjør seende øyne blinde. La ikke vaktene se noe du ikke tillater dem å se».

Verden er i endring, også situasjonen for den kristne kirke. Den største trusselen mot kristne idag kommer ikke bare fra kommunismen, men blant annet fra radikal islam.

Broder Andreas har reist mye i den muslimske verden. Han har snakket med lederne for Hamas, Islamsk Jihad og Hizbollah. Han har vært en av de få vestlige ledere som regelmessig har reist til disse gruppene i Midtøsten, som ambassadør for Kristus. Han brøt også barrierer ved å ta imot invitasjoner til å tale både i katolske og koptisk-ortodokse kirker.

Broder Andreas har mottatt mange utmerkelser og priser. Han har blitt slått til ridder av dronning Beatrix av Nederland, og i 1997 mottok han World Evangelical Fellowships Religious Liberty Award, som en anerkjennelse for sin livslange tjeneste for den forfulgte kirke.

Den største anerkjennelsen kom likevel den dagen han fikk innsyn i hva KGB visste om hans aktivitet i Sovjet. Da jernteppet falt, vedtok nemlig det forente Tyskland en lov som gjorde det mulig for alle å få innsyn i hva Stasi, det østtyske hemmelige politiet, hadde på hver enkelt i sine arkiver. Og siden Stasi hadde fulle kopier av KGBs hemmelige arkiver, ga dette en unik mulighet til å få innsyn i hva russerne faktisk hadde visst om Broder Andreas og Åpne Dører. Og det var ikke lite. Ikke mindre enn 150 sider med detaljert informasjon om Broder Andreas fantes i arkivet. De visste mye om ham, og likevel klarte de ikke å stoppe arbeidet hans.

«Jeg tror det virkelige svaret ikke er at vi var så smarte, for det var vi ikke, eller fordi vi endret metoder hele tiden», sa Broder Andreas. «Jeg tror den virkelige grunnen var at KGB ikke kunne stoppe oss, bokstavelig talt. Gud gjorde seende øyne blinde, og hørende ører døve, slik at Hans barn bak jernteppet kunne få den oppmuntringen de trengte».

Ofte har han sagt: «Selve oppdraget vårt kalles 'Åpne Dører' fordi vi bokstavelig talt tror at enhver dør er åpen, når som helst og hvor som helst. Hver dør er åpen for å gå inn og forkynne Kristus – så lenge du er villig til å gå og ikke er bekymret for om du kommer tilbake».

Broder Andreas sin historie kan virke spesiell, men selv forsøker han alltid å understreke at det rett og slett var fordi han fulgte Gud. «Det virkelige kallet er ikke til et bestemt sted eller til en bestemt karriere, men til lydighet i hverdagen. Det kallet er gitt til enhver kristen, ikke bare noen få utvalgte», uttalte han.

Han sier også: «Bibelen er full av vanlige mennesker som har gått til umulige steder og gjort fantastiske ting, simpelthen fordi de valgte å følge Jesus».

Idag har Åpne Dører baser og ansatte over hele verden. Oppdraget er å støtte den forfulgte kirke ut fra deres uttalte behov; nødhjelp, traumehjelp, mikrolån, skolegang, ledertrening, disippelgjøring, forbønn, oppmuntingstjeneste, for å nevne noe. En ny generasjon fortsetter å smugle bibler og litteratur til steder som er fiendtlige til den kristne troen. Fortsatt går de dit det er behov for å vise marginaliserte, isolerte og forfulgte kristne verden rundt – at de ikke er glemt og aldri alene.