Etterhvert som Kinas økonomi og innflytelse har vokst, har også den kinesiske nasjonalismen skutt fart. Dette fordrer sosial stabilitet, styrt ovenfra ved bruk av krav og pålegg framfor ytringsfrihet og rett til å velge tro selv. Kinesiske religiøse ledere blir presset til å innordne seg. Nye regler fra mai 2021 krever at de skal ‘elske fedrelandet, støtte ledelsen i det kommunistiske partiet og det sosialistiske system’. De må heller ikke ‘sette den nasjonale sikkerheten i fare, underminere den nasjonale enheten’ eller ‘splitte landet’. Samtidig begrenser de nye reglene omfanget av borgernes kontakt med utlendinger.
Samtidig har noen bibelapper blitt bannlyst fra nettbutikkene. I forbindelse med at en mann ble arrestert for ‘illegal drift’ av en kristen nettbokhandel, satte myndighetene i gang en landsomfattende etterforskning mot kundene hans, inkludert et krav om at alle som hadde kjøpt en viss bok av en kjent, fengslet pastor1 skulle returnere den!
Om ideologien ikke er den samme, så har denne modellen for overvåkning blitt kopiert i så ulike stater som Sri Lanka, Myanmar og Malaysia, og de har også fått følge av sentralasiatiske land. Alle disse har skjerpet restriksjonene mot dissentere ut fra en tankegang om ‘ett land, ett folk, en religion’.
Minoriteter fortsetter å bli diskriminert - både i tradisjonelle og sosiale medier (se Åpne Dørers India-rapport).
Kristne lider også der hvor autoritære styresett kombineres med islam. I Midtøsten og Nord-Afrika har manglende stabilitet siden den arabiske våren i 2011 medført at diktatoriske maktmetoder ofte har blitt brukt mot historiske kirker, andre etablerte kirker samt ikke-tradisjonelle kristne grupper. I særdeleshet rammer dette konvertitter. Algerie vedtok for eksempel at ytterligere tre protestantiske kirker skulle stenge dette året, i tillegg til de 13 andre, som forblir stengt.
[1] Pastor Wang Yi, Early Rain Church, Chengdu
