I Myanmar er mange kristne drevet på flukt etter militærkuppet. Islamistisk terror har også drevet hundretusener på flukt i Afrika, og noen regioner er tømt for kristne. Kristne minoriteter i flyktningeleire er sårbare for overgrep, og mange nøler med å oppsøke leirene og går glipp av fordelene en formell flyktningestatus fører med seg.
Ifølge FNs høykommisær var 84 millioner på flukt i 2021 - enten som internt fordrevne (58 millioner) eller som flyktninger i andre land (26 millioner). Mange av disse er kristne som flykter fra forfølgelse. Hundretusener er berørt av islamistisk vold, blant annet i Sahel-regionen. Noen flykter fra tvangsutskrivning til hæren som i Eritrea, fra sivile konflikter i Sudan, fra statlig undertrykkelse i Iran eller for å unnslippe forfølgelse fra egen familie. Det store flertallet forblir likevel i regionen. Noen blir internflyktninger, og noen flykter fra landet.
I enkelte områder sør for Sahara, inkludert nordøstre Kenya, har den kristne befolkningen rett og slett dratt sin vei. Hundrevis av kirker er de siste årene blitt stengt i Burkina Faso, Mali og Niger, og i Nigeria alene er 470 kirker blitt stengt eller ødelagt siste år. Dersom de kristne skulle komme tilbake, er det sannsynlig at jihadist-angrepene vil bli gjenopptatt.
Mens de er på flukt, er de sårbare for utpressing, menneskehandel, voldtekt og arrestasjoner, særlig dersom de noen gang når Libya.
Det finnes fortsatt flyktninger og internt fordrevne i blant annet Irak, Syria, Libanon og Jordan. Der hvor de kristne i utgangspunktet er en minoritet, rapporterer de om en ekstra sårbarhet i leirene: De kan oppleve diskriminering fra tjenestemenn, særlig dersom de er konvertitter med muslimsk bakgrunn, og de kan også bli nektet humanitær og praktisk hjelp. Dette skjer også i leirer drevet av internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Seksuelle overgrep er den vanligste formen for forfølgelse som kvinner rapporterer om. Våre analytikere mottar stadig rapporter om kvinner og barn som har blitt utsatt for voldtekt, sexslaveri, trakassering og andre overgrep. Disse overgrepene skjer i leirer, men særlig underveis for å søke tilflukt. Fattigdom og usikkerhet bidrar til sårbarheten, og noen blir drevet ut i prostitusjon for å overleve.
På grunn av dette, og diverse andre grunner, foretrekker mange kristne flyktninger å unngå leirene, noe som igjen betyr at de ikke blir registrert som flyktninger og dermed ikke kvalifiserer til matavarehjelp, traumehjelp og skolegang for barn.
Konflikten i Myanmar rammer mennesker i den hovedsaklig kristne delstaten Chin samt delstater hvor det finnes kristne minoriteter, som Kachin, Kayah og Shan. Det myanmarske militæret har bombet kirker og drept og tatt pastorer til fange. Undersøkelser indikerer at 200.000 kristne har måttet flykte i rapporteringsperioden, hvorav 20.000 har flyktet over landegrensene.
Andre steder, som i Afrika sør for Sahara og i deler av Asia, forlater kristne motstrebende sine hjem og sitt hjemland fordi dette er eneste måte å unnslippe konstant diskriminering og juridisk, politisk, økonomisk og sosialt press. Denne jevne migrasjonsstrømmen svekker de eksisterende kirkene ved at de unge forsvinner. Dette skjer i så ulike land som Nigeria og Malaysia.
TREND NR 3: Kinas modell for sentralisert kontroll kopieres av andre
