I Afrika sør for Sahara har antall kristne som blir drept for sin tro økt dramatisk siste år, og kirken opplever en voldsøkning på opptil 30%. Islamistisk ekstremisme blir drevet fram av urett og fattigdom, og jihadister utnytter svake staters manglende styring. Noen grupper har erklært jihad mot de «vantro» og hevder at det er på grunn av dem at «Allah straffer oss alle» med pandemien.
I Sahel-regionen sør for Sahara har islamistisk ekstremisme blitt drevet fram av urett og fattigdom. Jihadister utnytter svake staters manglende styring; væpnede grupper sprer propaganda, rekrutterer og angriper.
I Afrika sør for Sahara opplever kirken en voldsøkning på opptil 30% i forhold til i fjor. Dette i motsetning til andre deler av verden, hvor restriksjoner og portforbud stort sett har ført til en nedgang i vold mot kristne. Flere hundre nigerianske landsbyer, hvor kristne er i majoritet, har enten blitt okkupert eller plyndret av væpnede fulani-gjetere. Noen ganger har åkre og avlinger blitt ødelagt i noe som ligner en ‘brent jord’-taktikk.
En representant fra UNCHR[1] har uttalt at det sentrale Sahel – Mali, Burkina Faso og Niger – er episenteret i verdens raskest voksende flyktninge- og sikkerhetskrise. I Burkina Faso, som inntil nylig var kjent for sin interreligiøse harmoni, har én million mennesker – én av 20 i befolkningen – blitt fordrevet, og flere millioner er rammet av sult som følge av tørke og vold. De dramatiske hendelsene i fjor gjorde at Burkina Faso for første gang kom inn på World Watch List topp 50. Det siste året har islamister fortsatt å angripe kirker, 14 ble drept i et angrep, 24 i et annet. I Mali holdes vestlige kristne gisler fortsatt fanget, og noen er drept.
De store konsekvensene av covid-19 gjør at arbeidsledige unge utnytter etniske, stammebaserte og religiøse konflikter til å tilegne seg landområder, ressurser eller politisk makt. Legger vi til ekstrem islam i svake stater hvor politi- og sikkerhetsstyrker ikke gir beskyttelse, får man en situasjon hvor vold ikke blir påtalt. Human Rights Watch forteller at, på tross av covid-19-nedstengning, så var det mer enn 85 angrep på utdanningsinstitusjoner i Burkina Faso, Mali og Niger mellom januar og juli 2020.[2] Kristne har fortalt at nedstengningen har gjort dem til skyteskive, idet sikkerhetsstyrker ser ut til å samarbeide med banditter på motorsykkel.
Samtidig har lederen for det nigeriabaserte Boko Haram, Abubakar Shekau, fortsatt å bygge allianser mellom sin gruppe, ekstreme fulani-bander og kriminelle gjenger, og på den måten utnyttet myndighetenes manglende autoritet i det nordlige Nigeria. Boko Haram og utbrytergruppen Islamic State of West Africa var ansvarlige for rundt 400 voldstilfeller i Kameruns nordlige del – en 90% økning i forhold til forrige 12-månedersperiode. 234 av disse var mot sivile[3].
I Øst-Afrika står Mosambik overfor vold fra en gren av Islamic State Central Africa Province, populært kalt al-Shabaab (ikke å forveksle med den somaliske gruppen). Mosambiks al-Shabaab ønsker å innføre sharia-lover på tvers av den mineralrike og minst utviklede nord-provinsen på grensen mot Tanzania. Provinsen Cabo Delgado nord i Mosambik har siden 2017 opplevd mer enn 1150 drepte i over 600 angrep med mer enn 300.000 internflyktninger som resultat[4]. Her er gruppen Anwar Al-Sunna inspirert av arkitektene bak bombeangepene mot de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam. Denne gruppen har allerede angrepet kristne landsbyer på andre siden av grensen mot Tanzania, hvor den eneveldige president Magufuli vant valget gjennom et valgskred i oktober. Tanzanias befolkning består av 1/3 muslimer. I det strengt muslimske Zanzibar var det vold i forbindelse med valget, og observatører er på utkikk etter tegn på destabilisering, som igjen vil påvirke Kirken i Øst-Afrika vesentlig.
Kongo (DRC/Den demokratiske republikken Kongo) er belastet med sin egen IS-tilknyttede gruppe, The Allied Democratic Forces (ADF). Den har tidligere forsøkt å velte den ugandiske regjeringen, men ble drevet inn i Kongo og der slo den seg ned i provinsen Nord-Kivu. Her har ADF bortimot total kontroll over store landområder, og har i årevis angrepet skoler og klinikker drevet av kristne, brent ned kirker og drept lokale ledere. En FN-rapport fra 2020 anslår at ADF – som har drept mer enn 1000 kongolesiske sivile siden starten av 2019 – kan ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Etiopia, med 60% kristne og 34% muslimer, er under press fra etno-politiske grupper med religiøse undertoner, og de er utsatt for politisk islam fra stater som Tyrkia, Saudi-Arabia og Iran som kappes om regional innflytelse
[1] Ioli Kimyaci, UNHCR 20th Oct, 2020 https://www.unhcr.org/news/press/2020/10/5f7d72a04/unhcr-condemns-killing-25-internally-displaced-people-burkina-faso.html
[2] https://www.hrw.org/news/2020/09/08/attacks-students-teachers-and-schools-surge-africas-sahel
[4] https://acleddata.com/tag/mozambique/
TREND NR 3: Covid-19 legitimerer økt overvåkning I Kina og andre totalitære stater
