tirsdag 2. juli 2019
Etnisk antagonisme er drivkraften mange kristne i Afrika står ovenfor når de lever ut evangeliet. De blir tvunget til å følge urgamle tradisjoner og ritualer, og når de avstår fra dette, utfordrer de den tradisjonelle troen i lokalsamfunnet.
I 2013 ble Motuma Kemede fra Etiopia brutalt drept foran sin gravide kone og deres 7 barn. Årsaken til angrepet var at Motuma nektet å delta på ritualer som blir praktisert i området.
Tradisjonelle afrikanske religioner (TAR) dekker et mangfold av etniske grupper, språk, kulturer og verdensbilder. Begrepet er brukt i flertall ettersom det er tusenvis av ulike afrikanske folkegrupper med egne religioner. Likevel er det en del særtrekk som er viktig å ha innsikt i for å forstå forfølgelsen disse gruppene står bak.
I motsetning til kristendommen og islam har ikke TAR skriftlige hellige tekster. Muntlige kilder gjengir opprinnelsesmyter, tilstedeværelse av guder og åndevesener, spådommer og ærefrykt for forfedre. Lokalsamfunn og etniske grupper har egne rituelle steder. Noen er laget av mennesker, mens andre har naturen laget selv. Å referere til TAR som utelukkende animister blir feil ettersom noen grupper ikke tror at det finnes ånder i ikke-levende objekter.
I TAR er det et sterkt bånd til forfedrene, som man antar er involvert i etterkommernes hverdagsliv. De er en del av familien, lokalsamfunnet, klanen og slekten. Udødelighet er knyttet opp mot å bli husket etter ens død, og er sikret gjennom å ha mange etterkommere.
TAR operer ikke med et klart skille mellom den synlige og usynlige verden. «For afrikanere er det synlige og det usynlige - det materielle og det åndelige - det hellige og det verdslige – en enhet, alt overlapper og glir over i hverandre,» skriver Dr Timothy Tennet, professor i World Christianity. I TAR finner man ofte tro på en fjern overgud og et hierarki av underordnede guder og åndevesener. Alle kan snakke med ånder, men prester, profeter og spåmenn blir ansett å ha en mer direkte adgang og virker ofte som mellommenn.
I TAR er lokalsamfunnet en viktig del av livet. «Individet eksisterer bare innenfor lokalsamfunnet. Å bli separert fra samfunnet blir sett på som verre enn døden,» skriver Jacob K. Olupona, professor i afrikanske religioner og tradisjoner. Samfunnsmoralen er ofte streng og familiemedlemmer arver spesifikke roller, privilegier og rettigheter. Hele lokalsamfunn må gjøre religiøst arbeid. Å bryte lovene antar man fornærmer forfedrene, noe som kan forårsake katastrofer for både vedkommende og hele samfun- net, mens hengivenhet belønnes med velsignelser.
Afrikanske kunstnere lager ikoner og symboler fra tradisjonelle religioner i en form som uttrykker guders, halvguders, forfedre og ånders makt. Selv om etterfølgere av TAR kjenner symbolene og ikonene, er det bare noen få som greier å tolke hva kunsten egentlig betyr.
Den transatlantiske slavehandelen førte til utbredelse av afrikansk-inspirerte tradisjoner i Karibien, USA og Storbritannia. Mange ikke-afrikanere har konvertert til ulike TAR og mange i diaspora reiser til Afrika på pilegrimsreiser. Tradisjonelle religioner er også praktisert i Latin-Amerika. På grunn av synkretisme (religionsblanding) innenfor kristendom og islam er det vanskelig å vite et nøyaktig tall.
Mystikere har lenge skapt problemer for kristne. I Apostlenes gjerninger kan vi lese om sammenstøt med magikere (Apg. 13) og spåkvinne (Apg. 16.) Situasjonen er den samme i dag. Det blir forventet at kristne skal innrette seg etter religiøse og kul- turelle ritualer i lokalsamfunnet, og de må derfor gjøre et ak- tivt valg. De kan velge å følge ‘familietradisjonen’ for å bevare freden. Da forblir de en del av klanen og kan dra full nytte av familielivet. Dersom de velger Jesus, medfører det ofte forfølgelse som kan innebære voldelige angrep og tvungen religiøs innvielse. De kan også bli sosialt ekskludert, noe som prof. Olupuna beskriver som «verre enn døden.»
