lørdag 26. mars 2022
De var samlet til gudstjeneste da de ble arrestert og henrettet. Kostnaden ved å følge Jesus i Nord-Korea kan være høy.
Fra landsbygda i Nord-Korea. © Åpne Dører.
Som vanlig var de samlet til gudstjeneste i dypeste hemmelighet. Uten forvarsel dukker plutselig sikkerhetstjenesten opp, trenger seg inn på møtet og arresterer alle de tilstedeværende. Deretter blir samtlige – flere titalls mennesker – henrettet. I kjølvannet av henrettelsene blir minst hundre familiemedlemmer av de drepte anholdt og sendt i fangeleir. Å straffe ‘de skyldiges’ familie på denne måten er en metode nordkoreanske myndigheter bruker for å spre frykt og for å holde all opposisjon nede.
Hver gang kristne i Nord-Korea kommer sammen, tar de en stor sjanse. Og det er de klar over. Alt de gjør må skje i det skjulte. Blir de oppdaget, vil de bli drept eller sperret inne i fangeleir på ubestemt tid. Paulus sine ord om at ‘å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning’ (Fil 1:21) kan for oss være en fin tanke og et godt bibelvers til en andakt. For våre nordkoreanske medkristne er det blodig alvor.
Vi kan verken røpe hvor dette skjedde eller hvem som er kilden til vår informasjon, men hendelsen inntraff i et område av landet hvor myndighetene har vært særlig på vakt mot kristen virksomhet. Vår kilde mener at informasjon om møtetidspunkt og sted på en-eller-annen måte må ha blitt lekket til myndighetene.
Etter mange år som nummer én på Åpne Dørers World Watch List, befinner Nord-Korea seg nå på andreplass. Selv om forfølgelsen av kristne er verre enn noen gang.
De eneste som kan tilbes i Nord-Korea er Kim-familien, og den kristne troen blir derfor sett på som en trussel mot regjeringen og Kim-dynastiet. At forfølgelsen den siste tiden har tatt seg opp, kan ha sammeheng med myndighetenes forsøk på å hindre sosial uro i kjølvannet av koronakrisen. Den ‘anti-reaksjonære tankeloven’, som ble vedtatt i slutten av 2020, har skjerpet kontrollen med informasjonsflyt som videoer og radiosendinger. Den nye loven har også gjort det enda vanskeligere for underjordiske kirkeledere og medlemmer å møtes for å tilbe sammen.
Det forunderlige er at de kristne i Nord-Korea ikke gir opp å formidle Det gode budskap om Frelseren, selv om de vet at det kan koste dem livet. Les dette utdraget fra et hemmelig brev som en av undergrunnslederne fikk smuglet ut av landet, og som viser en sterk tro som holder under vanskelige forhold:
«I Johannes 14:27 står det skrevet: ‘Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet’. Hvor godt er det ikke at Gud vet når vi vandrer i dødsskyggens dal. At når vi rammes av frykt, angst, bekymring og fortvilelse, så utøser han sin ånd, slik at vi kan holde vår kropp, hjerte og ånd fylt med Hans glede og fred.»
Historier som dette er vanskelig å ta inn over seg. Det er så lett å kjenne på en håpløshet når man blir konfrontert med grusomhet av et slikt omfang. Vi vet at vi ikke kan våre trossøsken fra deres prøvelser, men vi vet også at det er mulig å hjelpe dem til å holde ut. Via Åpne Dørers hemmelige nettverk i Kina holder vi titusenvis av nordkoreanske troende i live med bistand, og nordkoreanske troende som kommer seg til Kina kan få hjelp ved et av tilfluktssentrene inne i landet.
Likevel må vi aldri glemme at den beste hjelpen vi kan gi våre søsken, er å be for dem. «Å slå hendene sammen i bønn er begynnelsen på et opprør mot all urett i verden», har teologen Karl Barth engang sagt. Vi oppfordrer derfor til å slå hendene sammen i bønn og:
