Nord-Korea 2. juli 2020
Timothy Cho*, en nordkoreansk flyktning, forteller om hvordan kulten rundt de nordkoreanske lederne har ført til ekstrem forfølgelse av kristne i Nord-Korea.
*illustrasjonsbilde
Jeg ble født i Nord-Korea på slutten av 1980-tallet. Landet var sterkt kontrollert av personkulten knyttet til landets ledere, Kim-familien. Som enhver borger i Nord-Korea så jeg på Kim-familien som guder. Helt fra barnehagealder ba jeg foreldrene mine ta meg med til Kims-statuer hvor jeg gråt dersom jeg fant et eneste støvkorn på dem. Det anslås å være 30 000-50 000 monumenter bygget for å hedre Kim-familien i Nord-Korea. Da Kim Il-sung, bestefar til nåværende leder Kim Jong-un, døde 7. juli 1994, gråt jeg hele dagen. Jeg trodde han var min bestefar, og gud for alle nordkoreanske borgere.
Ideen om å se på dem som guder, har gradvis avtatt siden 1990-tallet. Det gjelder spesielt for oss, som er tredje-generasjon. I barnehagen fikk vi gratis lunsj, og før vi spiste takket vi familien Kim. Vi trodde de var guder, og at de ville sørge for mat og ta vare på oss så lenge vi levde.
Dette endret seg første året på barneskolen. Vi opplevde hvordan flere av klassekameratene våre ikke kom på skolen fordi de ikke hadde mat. De spiste giftige planter i desperasjon etter næring. Vi begynte å samle brød, ris og poteter til de sultne klassekameratene våre.
Men dette var bare begynnelsen. Situasjonen gikk fra vondt til verre, og til slutt fant jeg meg selv boende på gaten uten mat. Dersom Kim-familien var guder, hvordan kunne de da la oss sulte i hjel? Nordkoreanske millennials, den såkalte ‘markedsgenerasjonen’, ser at det ikke er Kim-familien som hjelper dem å overleve - det er det svarte markedet.
Selv om det er stor forskjell på det nordkoreanere blir opplært til å tro, og den reelle virkeligheten, forventes det at de tror på Kims absolutte autoritet. Det er ikke rom for kristendommen eller noen annen trosretning som lærer om en høyere makt enn Kims.
Flere prinsipper fra Bibelen legges til Kims lære. De har for eksempel ‘Ti prinsipper for å etablere partiets unike ideologisystem’, med en tilsvarende struktur som de ‘ti bud’ i Bibelen. Å hevde at dette kommer fra kristendommen og ikke fra Kims, blir sett på som forræderi.
I 2004 reiste jeg hjem til Nord-Korea, etter en periode i Kina. Jeg var jeg blant dem som ble spurt av politiet om vi hadde gått i kirken. Han som stod ved siden av meg, nektet for å ha deltatt på gudstjenester. Da politimannen nærmet seg, ble han redd. Han endte opp med å fortelle dem hvilken kirke han gikk til og hvor mange som pleide å delta på gudstjenestene. De slo ham til blodet rant fra hodet. Vi andre ble stående og skjelve av frykt.
Hvorfor ville politimennene vite dette? De kunne vel ganske enkelt ha satt oss i fangeleir og latt oss dø? De demonstrerte Nord-Koreas forakt mot kristendommen.
Neste spørsmål fra politimannen lød: «Hvor er din gud? Hvis han er her, hvorfor reddet han deg ikke da jeg slo deg? Vår kjære leder er din gud. Han er Nord-Koreas leder og gud.»
Kristen tro og praksis blir sett på som en trussel mot personkulten rundt Kims-familien. Jeg er ikke den eneste som har sett hvor desperat det nordkoreanske regimet er for å utrydde kristendommen. I Storbritannia møtte jeg en annen nordkoreansk flyktning. Hun fortalte: «Da vi rømte fra Nord-Korea til Kina, hjalp kristne misjonærer oss. En dag vi var på gudstjeneste, kom plutselig det kinesiske politiet. Jeg klarte å rømme sammen med sønnen og barnebarnet mitt, mens datteren min ble arrestert like foran øynene på sin to år gamle datter. Hun ble sendt tilbake til Nord-Korea, og på grunn av sin kristne tro ble hun fraktet til en fangeleir. Vi har ikke hørt noe fra henne siden. Barnebarna mine husker knapt morens ansikt.» «Det nordkoreanske regimet går ikke på kompromiss med kristendommen og kristne; de blir arrestert og drept.»
Kristendommen blir ikke bare sett på som en rival til personkulten rundt Kim-familien, men også oppfattet som en ‘trussel mot rikets sikkerhet’. Regimet hevder at USA bruker kristendommen som et våpen for å ødelegge deres sosialistiske nasjon.
Storbritannias utenrikssekretær hadde nylig en uavhengig gjennomgang, til støtte for forfulgte kristne. Han uttalte: «Staten knytter kristen tro opp mot Vesten; særlig USA, og me- ner at kristendommen truer rikets sikkerhet.»
Forfølgelse av kristne i Nord-Korea er ikke noe nytt. Den har funnet sted siden starten av Nord-Koreas moderne historie, med delin- gen av Korea ved slutten av andre verdenskrig. Kims etablerte raskt en juridisk struktur som nektet ytringsfrihet og religiøs tro, og som rettferdiggjorde straff som tortur, henrettelse, slaveri, tvangsbortføring og sult.
Slik er det fortsatt. Rundt 250 000 nordkoreanere lever i lukkede landsbyer, interneringssentre, fengsler og arbeidsleire – det er én prosent av befolkningen. Blant dem er 50.000-70.000 kristne.
Det amerikanske utenriksdepartementet, Aid to the Church in Need og Christian Solidarity Worldwide har alle bekreftet det Åpne Dører har sagt siden 2002; at Nord-Korea er det farligste stedet i verden å være kristen. Evangeliet er ‘de gode nyhetene’ om lyset som overvinner mørket. Midt i alt ser vi at Guds rike går frem i det mest undertrykkende regimet i verden. Vi må ikke slutte å be og gi praktisk hjelp til Nord-Koreas hemmelige troende. Vi kan sende mat og medisiner for å gi fysisk styrke, og vi kan be om åndelig styrke for våre nordkoreanske søsken. Og bønnene våre må fortsette til murene av forfølgelse faller.
*Navn endret av sikkerhetsgrunner
 506999 |
 – fast giver |
Andre måter å gi
