1. november 2019
Både kvinner og menn opplever forfølgelse for sin kristne tro, men mange steder tar forfølgelsen ulik form. Målet og drivkraften er oftest ment å påføre familien eller kirken mest mulig skade. Forfølgerne utnytter den kulturelle konteksten der kvinner allerede er sårbare på grunn av sin stilling som kvinner. Møt Aina, Mansuri og Precious som representerer kvinner som til tross for stor motstand, velger å leve ut sin tro.
Det å få innblikk i den forfølgelsen kristne kvinner verden over opplever, gir grunn til bekymring. Men det finnes også glimt av håp.
Ansiktene til disse kvinnene forteller sterke historier, fylt med smerte og frykt. Men mest av alt forteller øynene deres om håpet, gleden og freden de bærer. Når du møter kvinner som Precious, Aina eller Mansuri, så er det ikke alltid synlig hvilke kamper de står i. Utstrålingen deres kan få deg til å tenke at alt er greit. Men freden de omgir seg med, kommer fra Gud og reflekterer ikke forfølgelsen de står i. Disse tre kvinnene kommer fra forskjellige land i Sørøst-Asia. Likevel illustrerer deres historier globale trender for kristne kvinners situasjon.
Da Precious sto fram med sin kristne tro, fikk hun dødstrusler både fra stammen og fra sin nærmeste familie; til og med sin egen søster. For å overleve måtte hun en periode flykte fra det som tidligere var hennes trygge hjem.
Aina, en modig malaysisk kvinne, beskriver seg selv som «opprørsk». Hun velger å holde sin tro skjult for familien og for mange av sine venner. Som konvertitt fra islam møter man ofte alvorlige vanskeligheter. Man kan ende opp med å bli slått, tvangsskilt, innesperret eller forvist fra lokalsamfunnet. Familien anses som det mest sentrale i den sosiale strukturen. De vil gjøre det de kan for å få sine slektninger til å returnere til islam. Disse handlingene foregår ofte i det skjulte.
Uten forvarsel kan en kristen kvinne bare bli borte. Hun holdes skjult innenfor husets fire vegger, isolert i sitt eget hjem, inntil hun kapitulerer. Andre kvinner i lignende situasjoner er også redde for at familiene skal melde dem til myndighetene. De religiøse autoritetene har satt opp «renselses-sentere» for å «re-konvertere» dem tilbake til islamsk tro.
Mansuri, med sin mørke hud, ansees som mindre verdt. Derfor kan hun ikke nyte godt av fordelene med et av de få trekkene som gir kvinner i området verdi: skjønnhet. Heldigvis ble Mansuri gift med en kjærlig, kristen mann. Begge to hadde muslimsk bakgrunn, og sammen fikk de møte både skammen og avvisningen. Uten en troende mann ville Mansuris skjebne vært lik mange andre kristne kvinner: isolasjon, avvisning og familievold. Som troende kvinner kan de oppleve seg helt maktesløse i ektefellens ikke-kristne storfamilie. Hadde dette vært tilfellet for Mansuri, ville det vært umulig for oss å fortelle hennes historie, av den enkle grunn: vi ville aldri fått vite hva som foregikk.
Hver enkelt av disse kvinnenes historier er unike, med ulik religiøs og kulturell bakgrunn. Men forfølgelsen som kristne kvinner og jenter opplever, har likevel tre fellestrekk; den er voldelig, usynlig og kompleks.
Det er sjokkerende å høre om de voldelige reaksjonene til Precious’ familie. De ønsket å drepe henne, men først ville de se om hun responderte på presset fra søsteren. Denne type forfølgelse handler om mer enn bare å ydmyke og påføre skam. En familie som truer med å drepe, vil først forsøke å overbevise gjennom alvorlig, fysisk vold. Hvordan kunne familien komme unna med å mishandle og true Precious på denne måten? Jo, fordi det meste av forfølgelsen som kristne kvinner og jenter opplever, foregår i det skjulte, og forblir derfor udokumentert. Ofte foregår den innenfor familiens fire vegger. Kvinner som blir satt i husarrest av sine egne familier, kan bli lenket fast med kjettinger. Alternativt får de bevege seg fritt, men blir da ignorert som om de var døde; som navnløse tjenere i huset. Slike degraderende former for forfølgelse er usyn-lig for omverdenen.
De som forfølger behøver ikke fysiske vegger. Ofte vil kristne kvinner som har blitt tvunget inn i slaveri, velge å forbli i denne forferdelige situasjonen. Alternativet utenfor denne «beskyttede» tilværelsen vil nemlig kun være variasjoner av samme type slaveri. Disse kvinnene står uten utdanning eller juridiske rettigheter til å eie egen eiendom eller å beholde barna. Den store forskjellen fra å være «slave i eget hus» eller bli satt på gaten, er at man da også blir avskåret fra sine egne barn.
Det finnes en grunnleggende årsak til at kristne kvinner og jenter blir forfulgt på disse voldelige og fordekte måtene; kulturen de lever i. Precious’ familie utnyttet ganske enkelt hennes sårbarhet som kvinne i sin kultur, og hennes sårbarhet som tilhørende en minoritetstro. Det trengs ingen spesiell strategi for å utnytte denne doble sårbarheten.
Å utnytte kristne kvinners doble sårbarhet er den enkleste formen for religiøs forfølgelse, av tre grunner:
For det første: Denne typen kjønnsspesifikk religiøs forfølgelse er lett å utføre fordi metoden allerede er etablert i kulturen. Dette skjer for eksempel i situasjoner der kvinner generelt mangler sosial beskyttelse. Seksuell berøring fra fremmede på gaten kan være et slikt pressmiddel; noe som blandes inn med den generelle trakasseringen av kvinner. Men denne alminnelige formen for trakassering rettes spesielt mot kristne kvinner, fordi disse kvinnene ikke dekker hodet med hijab.
For det andre så medfører kjønnsspesifikk, religiøs forfølgelse lav risiko for den som utfører forfølgelsen. De juridiske og sosiale strukturene som har vært med på å skape omstendighetene i Precious’ og Ainas liv, gir straffrihet til de som presser dem til å gi opp troen på Jesus.
For det tredje så er det å utnytte en kristen kvinnes doble sårbarhet svært effektivt for å forårsake omfattende skader, både for familien og kirken.
Hvor vakkert er det ikke da å få høre en historie som trosser disse oddsene? Vi vet hvordan Mansuris historie kunne ha vært, og vi ser hvordan hennes sårbarhet som kvinne og som kristen kunne blitt brukt til å knuse hennes tro. I stedet, ved Guds nåde, så er hun trygg i et kristent hjem. Fra dette trygge tilholdsstedet har Mansuri og mannen fått fortelle om Jesu kjærlighet til hennes familie. De er også et eksempel for sine egne barn, som står fast i troen tross mobbingen og skammen de påføres som kristne. Mansura deler videre det som Åpne Dørers Annana disippeltrening har gitt henne. Slik blir hun til hjelp for andre kvinner som lever i vanskeligere omstendigheter enn henne.
Precious har utholdt forfølgelse som de fleste av oss ville funnet utenkelig. Hun har delt evangeliet med sin søster, som ble en kristen etter at Jesus åpenbarte seg for henne i en visjon. Precious fortsetter å dele evangeliet, selv i en kulturell kontekst der hun risikerer angrep fra IS. Hun har vokst til å bli en brennende bønnekvinne som lever for Kristus.
Gud arbeider midt i de brutale forfølgelsene våre søstre i Kristus opplever. Han virker gjennom disse kraftfulle Guds kvinner, så de fylt av håp bygger Hans kirke. Vi er invitert til å være en del av denne misjonen gjennom våre bønner og vårt engasjement.
Se film med Helene Fisher, lederen for det internasjonale kvinnearbeidet i Åpne Dører.
Nyere forskning utført av Open Doors’ World Watch Research viser at forfølgelsen av kvinner er ulik den forfølgelsen menn opplever. Forskere fant 16 pressfaktorer rettet mot kvinner som ikke kom frem i rapporter som omhandlet menn. World Watch Research kartlegger globale trender for hvordan kristne menn og kvinner møter forfølgelse.
