fredag 8. juli 2022
Kristne i Midtøsten tilhører i stor grad de historiske kirkene, og deres ritualer og prosesjoner kan virke fremmed for mange. Samtidig er det akkurat i dette området at kristendommen oppstod og har sine røtter. I over 2000 år har kristne levd her, det meste av tiden under press og forfølgelse.
I en fattig landsby i Egypt tjener Fader Benjamin i et imponerende kirkebygg. Taket i hovedsalen er dekket av et stort maleri av Jesus. Han forteller: «Vi investerer mye i kirken vår fordi den står i sentrum av våre liv.»
Røkelse, vegger fulle av malerier og ikoner, prester i lange kjortler. Livet i de historiske kirkene i Midtøsten er i stor grad preget av liturgi, ritualer og prosesjoner. For utenforstående kan det oppleves fremmed og mystisk, men også her finner vi mennesker som brenner for Jesus.
De katolske og ortodokse kirker er de største kirkene i Midtøsten. Over 95 % av alle kristne har tilhørighet til dem.
Mourad*, leder for Åpne Dørers arbeid i regionen, forteller: «Det er en reell risiko at prester er mer opptatt med liturgien, og at fokuset flyttes fra det sentrale: Å gi Jesus til folket.»
Noen vil gå så langt som å hevde at gudstjenestene i de historiske kirkene bare handler om liturgi, og bærer preg av å være en forestilling. Mourad avviser dette, og forklarer: «Liturgien er rik og peker mot Jesus. Utfordringen blir når lederne ikke formidler meningen bak; da fører det til ren religiøs praksis og ikke tilbedelse.»
Martin Luther er en av dem som tok et oppgjør med den katolske kirkens religiøse praksiser, spesielt avlatshandelen. Gjennom hele historien har det vært perioder og sammenhenger hvor det nettopp har handlet mer om liturgi og former enn Jesus. Mourad forklarer: «Dette skjer med jevne mellomrom. Men liturgi handler faktisk om Jesus; Han er kilden.» Han fortsetter: «Vi kan ikke overse disse kirkene. Troen er tuftet på det samme grunnlaget; Jesus er Guds Sønn, Han kom til jorden, ble korsfestet og stod opp fra de døde for å gi forløsning til alle.»
De historiske kirkene i land som Egypt, Syria, Irak, Israel og De palestinske områdene har vært der siden apostlene. Både Kirken i Irak og Syria (og India) viser tilbake til apostelen Tomas, mens i Egypt sies det at apostelen Markus var den som kom med evangeliet.
Til tross for dens lange historie i Midtøsten, står Kirken overfor store utfordringer. «Kristne er slitne etter lang tid under forfølgelse», forteller Mourad. «Den økonomiske situasjonen har gjort at mange kristne forlater regionen. Situasjonen fører til at kirken i stor grad er opptatt av å dekke de fysiske behovene. Noen kristne ledere trenger å gjenoppdage at kirken ikke bare skal dekke fysiske behov.»
«En finner også mistenksomhet mot nye troende fra andre religioner og sammenhenger. Dessverre ser en at en del kirkeledere er redde for å miste relasjonen med myndighetene hvis de åpner dørene for nye troende som ikke har bakgrunn i de historiske kirkene», forklarer Mourad.
Utfordringene er mange og stadig nye kristne velger å forlate området. Men det er også dem som velger å bli.
Elias Awad (36) er en av dem. Han kommer fra Beit Sahur i de palestinske områdene og sier: «Jesus ba oss om å ta opp vårt kors. Om vi drar, blir bare steinbygningene igjen. Men Kirken er ikke bare steiner – Kirken er folket, det er oss. Om alle drar, vil det ikke være mer kirke. Uten Kirken – hvordan kan vi da dele troen med resten av folket?»
Kirkens historie i regionen viser at kirken har vokst i perioder hvor den møter forfølgelse. Faren oppstår når Kirken ikke lenger møter press. Mourad sier: «Liturgi og det å respondere på de fysiske behovene kan endre kirkens rolle fra å være på kne og be, til å strebe etter å oppfylle sosiale og fysiske behov.»
Etter et kurs for prester i Syria, gjengir Mourad en kommentar fra en av deltakerne: «Før krisen i Syria presenterte vi ikke Jesus for menigheten; det var en av hovedutfordringene. Krisen hjalp oss som kirke til å få fokus tilbake på Ham.»
«Når lederne er klar over dette og har Jesus i sentrum, vil dette påvirke menigheten. Vi bruker det latinske ordet ‘pros’. Det betyr ‘forent med Gud’; forent med treenigheten. Det er det viktigste. Alt annet er sekundært. Vår strategi er å nå lederne. Dersom de blir inspirert, vil de påvirke hele kirken.»
Forfølgelse preger fremdeles regionen. Fader Benjamin fra Egypt opplevde at en nær venn, som også var prest, ble drept på grunn av sin tro på Jesus. Han klamrer seg til Gud gjennom bønn: «Jesus sier: ‘Men vær frimodige, jeg har seiret over verden! Stol på meg!’ Bønn kobler oss på Gud, og når jeg lader meg opp på Guds energi – gjennom bønn – fyller Gud meg opp, og det begynner å flomme over.»
Flere steder snakker ikke de kristne skikkelig sammen. Nye, karismatiske grupper ser på de tradisjonelle kirkesamfunnene som døde og tradisjonalistiske. På den andre siden ser de historiske kirkene på nye grupper som vestlige agenter og en trussel for den kristne tradisjonen i landet. Kirker som har vært der i over tusen år tenker langsiktig, mens menighetsbevegelser fra Vesten vil ha vekkelse nå. Ulike perspektiver og mangel på enhet gjør at de kristne ofte ikke står sammen når forfølgelsen kommer utenfra, noe som gjør jobben enklere for forfølgerne.
Men det finnes også eksempler på enhet, som Egypt i 2011, rett før Det egyptiske brorskapet kom til makten i landet. Situasjonen var alvorlig, og de kristne hadde opplevd mange attentater. 11. november samlet lederne for alle kirkesamfunn seg i Grottekirken i Kairo. For første gang i historien var koptere, pinsevenner, katolikker, gresk-ortodokse og anglikanere samlet til felles bønn og lovprisning. Lederne, prestene og pastorene vasket hverandres føtter, slik Jesus gjorde med disiplene sine. De lovte hverandre å stå sammen og be for Egypt i en krevende tid. Noen av dem som var til stede ga senere uttrykk for at dette møtet var avgjørende for hvordan de var i stand til å møte lidelsene som lå foran.
Det er mulig å bygge bro over forskjeller og stå sammen om det som forener. Åpne Dører har forbindelse med kirker av alle typer, og har hatt gleden av å kunne opptre som brobyggere.
Man kan lett henge seg opp i det ytre, det mystiske og rituelle. For mange kan det oppfattes som fjernt og uforståelig, men ser en etter, kan en ofte finne brødre og søstre som har en brennende relasjon til Jesus.
Åpne Dører arbeider for å styrke Kirken. Det innebærer å samarbeide med mange ulike typer kristne trossamfunn, også de historiske kirkene.
Mourad ser at Gud virker gjennom arbeidet som støttes av Åpne Dører i regionen: «Kvinner blir styrket og utrustet åndelig, og får de verktøyene de trenger for å ta sin rette plass i kirken og i hjemmet. Kirkeledere blir klar over at skal de ha et levende menighetsliv, må Jesus stå i sentrum. Ungdom blir disippelgjort gjennom sosiale medier og gjennom sportsarrangement. Søndagsskolelærere får opplæring i kreative måter å dele evangeliet med barn. Kirker gir økonomisk hjelp til familier gjennom sosioøkonomiske prosjekter, og de hjelper mennesker på flukt med husrom, medisinske behov og ved å gi mat.»
