Syria 18. desember 2020
Noen personer glemmer vi aldri. Jina og sønnen Abraham, eller Apo, som Jina kaller ham, er noen av dem. I mars 2019 besøkte Åpne Dører den unge kvinnen i Aleppo, Syria. Hun fortalte sin historie om hvordan mannen hennes Rober ble kidnappet for seks år siden, og hvordan menigheten hjelper henne. Hvordan har hun og sønnen det nå, midt i pandemien som påvirker hele verden?
Jina George Basmaji kjenner på savnet og usikkerheten: «Han er fortsatt savnet. Vi vet fortsatt ikke hvor han er. Jeg kontaktet myndighetene, og fikk til svar at de ringer dersom de hører noe. De har ikke ringt meg.»
Ektemannen Rober var på vei fra Aleppo til Qamishli med buss 15. mai 2013. Han var i bussen sammen med en annen kristen; alle de andre i bussen var muslimer. Bussen ble stoppet av ekstremister. «De kjente navnene til mannen min og Elie, den andre kristne. De ba dem gå ut av bussen. Begge ble tatt,» fortalte Jina i fjor. Den generelle oppfatning er at mennene ble kidnappet fordi de var kristne.
Lenge hørte de ikke noe om de to kidnappede mennene. Flere måneder senere ble slektninger til den andre kidnappede mannen oppringt. Kidnapperne ba om en sum i syriske pund som tilsvarer 6000 dollar, et beløp en arbeider i Syria trenger å jobbe flere år for. «Foreldrene hans betalte, og Elie ble løslatt.»
Senere fikk Jina høre av Elie hva som hadde skjedd med de to mennene. De ble slått med kjetting. Mannen sa at han ikke trodde at Rober ville overleve. Elie sa: «De presset Rober til å konvertere til islam, igjen og igjen. Men Rober nektet og sa: ‘Jeg har min Gud, slik er det med den saken'.»
Jina forteller: «Ingenting har forandret seg, alt er det samme; vi har det tøft. Menigheten hjelper oss. Mamma overlever såvidt på pensjonslønnen til min avdøde far. Svigerfar arbeider med å reparere sko; en dag har han arbeid og ti andre dager sitter han uten noe å gjøre. Svogeren min har to jobber og likevel har han knapt råd til å brødfø sin familie.»
'Viruset gjør alt dyrere' Covid-19-viruset gjorde alt vanskeligere. «Jeg lever med Guds hjelp. Jeg jobber ikke, ingen jobber i dag. Alt er dyrere på grunn av dette viruset. Markedene utnytter situasjonen og øker prisene. Jeg får matpakker fra Good Shepherd Center, et av håpssentrene Åpne Dører støtter. Det er dette som holder oss i live.»
«Menigheten kontakter oss og sier de har en matkasse til oss. En slik matpakke inneholder 1 kg ris, sukker, gryn og linser, litt te, melk, olivenolje og tomatsaus; det er det jeg bruker å lage mat av på en måned. Alt er dyrt nå.»
På grunn av viruset har aktivitetene i kirken stanset. «Før Covid-19 gikk jeg på disippeltreningsskurs, og sønnen min gikk på søndagsskolen regelmessig,» sier Jina. Nå under pandemien er kirken stengt, og pastoren sitter fast i Tyskland. Hver dag samles jeg og sønnen min og ber sammen for å holde troen sterk. Vi føler oss bedre og tryggere hver gang vi ber.»
Da Åpne Dører traff Apo i fjor, var han en energisk gutt som noen ganger tester grensene for hva han kan gjøre. «Abraham har det vanskelig nå,» forteller Jina. «Han er fast hjemme. Han savner aktivitetene i kirken. Han pleide å gå på skole og har gode karakterer, han elsker å gå i kirken for å møte vennene sine og lederne der. Nå bruker han litt av tiden sin på å lese i Bibelen, på å studere og han ber sammen med meg. Men han kjeder seg, han blir lei av de gamle lekene sine og ber meg kjøpe nye. Det har vi ikke penger til, det er for dyrt. For meg som mor er det trist å måtte si det til ham.»
Jina har også noe hun ønsker å formidle til kristne i resten av verden. «Først og fremst vil jeg takke deg for at du spurte om situasjonen vår. Det betyr mye for meg å vite at noen bryr seg og fortsatt husker på oss. For det andre vil jeg spørre om du vil fortsette å be for oss. Be om at Gud skal beskytte oss og fjerne denne pandemien fra verden. At han må gi helse og styrke, beskytte våre barn og alle andre hjelpeløse barn i Syria. Jeg takker Gud for at Han aldri forlater sitt folk. Tusen takk.»
