Indonesia 22. april 2019
"Han alene er min klippe og min frelse. Han er min borg. Jeg skal ikke rokkes..." Salme 62,3
«Vi blir angrepet!» Jeg ble revet ut av søvnen, der jeg lå i sengen min på Doulos Bible School i Jakarta, Indonesia. Bygningen stod allerede i brann, og jeg var i villrede. Dersom jeg løp ut hovedporten ville jeg bli drept. Jeg løp til baksiden av bygget, mens jeg ba: «Herre dersom jeg dør, vet jeg at jeg vil komme til himmelen.»
Plutselig dukket mobben opp. De grep fatt i meg og satte bind for øynene mine. Herren talte til meg: «Ikke vær redd, Jeg vil være hos deg.» De slo meg med en stor stokk så jeg mistet bevisstheten. Jeg følte det som om min ånd forlot kroppen. Jeg hørte sang og tilbedelse. Så så jeg et skarpt lys og hørte en stemme som sa: «Din time er ikke kommet, det er på tide å reise tilbake.»
Jeg kom til meg selv. Det var blod overalt, jeg hadde fått et skikkelig knivstikk i nakken. Jeg ba Herren om å sende noe som kunne ta meg til sykehus, og så takket jeg ham for at jeg blir forfulgt for evangeliets skyld, og for at jeg gjennom dette kunne få møte Ham.
Da politiet kom spurte de: «hvor fant dere dette liket?» De tok meg til sykehuset. Da jeg forsøkte å åpne øynene mine, så jeg fortsatt engler som omringet meg. Legene sa at jeg kom til å bli lam, men jeg er nå helt frisk. Hva nå? De vil sikkert komme tilbake for å fullføre oppdraget, og drepe meg. Mitt hjertes respons er: Jeg ønsker bare å tjene Jesus!
