Eritrea søndag 29. mai 2022
Mange kristne eritreere er arrestert og fengslet på grunn av sin tro på Jesus. Hjemme sitter ektefeller og barn i uvisshet om når de får se dem igjen. En av dem som har opplevd dette, er Yael*.
Yael* forteller:
Jeg tok imot Jesus som min Frelser i 2000 på søndagsskolen. I den ortodokse kirken jeg gikk, ble søndagsskolen organisert av kristne som trodde på Bibelen. Jeg ble kjent med Jesus fordi søndagsskolelærerne lærte oss Guds ord. Derfor begynte jeg å følge Ham.
Frem til 2001 visste ingen i familien at jeg hadde blitt en etterfølger av Jesus. Da de oppdaget dette, prøvde de å stanse meg. Jeg husker at også de ortodokse prestene spurte hvorfor jeg oppførte meg annerledes.
Men jeg stod fast i troen og konfronterte dem med det jeg hadde lært fra Bibelen. De sluttet å snakke med meg om det.
Ettersom tiden gikk, ble flere kristne ledere fengslet. Vi fryktet at det samme skulle skje med ektemannen min. Vi bekymret oss og sa: ‘Når kommer de til å fengsle ham?’
En dag etter jobb arresterte de ham. Jeg ventet ham hjem på det tidspunktet, og vi skulle drikke kaffe sammen. Jeg var gravid i åttende måned. Da han kom, var han sammen med tre andre. Han gav meg et tegn. Og jeg forstod hva som foregikk. Men jeg kjente ikke dem som var sammen med ham. De sa til meg at de ville gjennomsøke hjemmet vårt, og jeg sa at det var greit.
De søkte gjennom hele huset for å finne bevis, men kunne ikke finne noe. De tok med et teppe til ektemannen min, og opplyste hvilken politistasjon de førte ham til. Så gikk de.
Mannen min var fengslet i ett år og ni måneder. Som Guds ord sier: ‘Langvarig venting gjør hjertet sykt’. Når du ikke vet når de blir løslatt, mister du håpet. Men Gud er med deg. Han støtter deg, gir deg kraft og beroliger deg under alle omstendigheter.
Når jeg tenker tilbake, kan jeg si at Guds nåde og kraft var rikelig for meg. Fremfor alt var det kristne brødre og søstre som støttet meg. Det var en vanskelig tid med mange stunder der jeg hadde trengt å ha mannen min ved min side, som da jeg skulle føde og tiden etterpå.
Dersom mannen din er fengslet, lever du indirekte i hans lidelse. Jeg visste ikke hva som ville skje med ham eller når han ville bli løslatt. Jeg bekymret meg mye.
Samtidig opplevde jeg press fra familien. De følger ikke Jesus, og det var vanskelig å forklare dem hvorfor han satt i fengsel. Familien spurte gjentatte ganger om hvorfor han ikke fornektet Jesus for å bli løslatt. Dette var en del av utfordringene jeg møtte.
Da mannen min ble løslatt, var det stor glede i hjemmet vårt. Men sønnen min kjente ikke faren sin. Han hadde mange spørsmål, som ‘Hvorfor er han i huset vårt?’ Etter en uke ble han kjent med ham, livet gikk videre og mannen min begynte på arbeid igjen. Men vi frykter alltid at de en dag vil fengsle ham på nytt.
Vi er forsiktige når vi deltar på kristne aktiviteter. Det gjelder steder vi møtes, eller hvem vi inviterer. Du kan ikke invitere med noen du ikke kjenner.
Barna våre har det bedre nå, da det er mange kristne på skolen. Men på skoleveien er det andre barn som sier til dem: ‘Du tror på en ny religion. Du har ikke det ortodokse korset rundt halsen.’ ‘Du respekterer ikke Hellige Jomfru Maria! Du har ingen kirke å gå i’.
Dette får vi høre når de kommer hjem. Vi oppmuntrer dem med Guds ord og hjelper dem med å møte andre kristne barn. De følger fremdeles Jesus.
Andre ganger møter de press fra familien vår. De spør : ‘Tror du virkelig at du er på den rette vei?’ ‘Hva med mammaen eller pappaen din? De har ikke en gang en kirke. Hvor går de for å tilbe?’ ‘Hvis du er på den rette vei, hvorfor gjør du ikke som oss?’
Vi lever i konstant frykt for å bli arrestert, og livet vårt er overvåket av myndighetene. De ser etter grunner til å arrestere oss.
Fengsling er en av de største utfordringene i Eritrea. Du gleder deg dersom noen blir løslatt. Men gleden varer ikke lenge, da noen andre blir fengslet. Slik fortsetter det.
Jeg gleder meg hver gang noen kommer til tro. Gud gir meg mange mennesker. Jeg får bety en forskjell for dem gjennom mine bønner og min tilstedeværelse.
Mange kommer til tro og kirken vokser fort i Eritrea. Troende har et sterkt kjærlighetsbånd. Forfølgelsen inspirerer kristne til å leve nær Gud og kjenne Ham, og til å bruke mye tid sammen med Ham.
Forfølgelse motiverer oss til å hjelpe hverandre og til å be for dem som sitter i fengsel. Det er også gode ting som skjer i lidelsen.
Dine bønner hjelper midt i forfølgelsen vi står overfor. Fortsett å be for oss!
*Navnet er endret av sikkerhetsgrunner
