Tyrkia 14. juli 2020
En kristen trebarnsmor har blitt bedt om å forlate Tyrkia. Dette er den siste i en rekke deportasjoner av kristne utlendinger.
Joy Anna Crow Subasigüller er amerikansk statsborger, men har vært bosatt i Tyrkia siden hun giftet seg med sin tyrkiske ektemann Lütfü. Lütfü Subasigüller er protestantisk pastor i Ankara, mens Joy har vært hjemmeværende med parets tre barn, som alle er født i Tyrkia.
5. juni tok det fredelige familielivet slutt, da Joy ble bedt av tyrkiske immigrasjonsmyndigheter om å forberede seg for å bli sendt ut av landet. Ingen begrunnelse ble gitt. «Dette er trist; jeg elsker Tyrkia og det tyrkiske folket», sier Joy til Deutsche Welle (DW). «Jeg har bodd her i ti år, og det har vært de beste ti årene av livet mitt».
For ekteparet Subasigüller er det vanskelig å forstå hvordan Joy kan representere en sikkerhetsrisiko for den tyrkiske stat, som ser ut til å være begrunnelsen for deportasjonen. Hun er hjemmeværende med tre barn, hvorav den yngste fortsatt er et diebarn. «Jeg er tyrkisk statsborger, og det er barna mine også», sier ektemannen. Ekteparet prøver nå saken for domstolen med det håp at de kan finne den virkelige grunnen til at myndighetene vil kaste dem ut av Tyrkia.
Det er sannsynlig at det er familien Subasigüllers kristne engasjement som er problemet for tyrkiske myndigheter. Joy er en av mer enn 50 utenlandske, protestantiske kristne som har blitt nektet visum eller fornyelse bare de siste 18 månedene.
I september 2019 fikk 58 år gamle Hans-Jürgen Louven vite at han ikke fikk fornye opholdstillatelsen og at han måtte forlate landet innen ti dager. Kona var i Østerrike på den tiden, og han måtte forlate deres datter som gikk siste året på universitetet. Den kristne Louven-familien, som opprinnelig er fra Tyskland, har bodd i Tyrkia i mer enn 20 år, de har arbeidet i turistindustrien og hadde planer om å søke om permanent opphold.
«Presset mot de kristne ble litt lettere da Korona-epidemien brøt ut, men nå har utvisningene tatt seg opp igjen». Dette forteller Timur Topuz, leder for Istanbul Protestant Church Foundation, i et intervju med den tyrkiske nyhetstjenesten Bianet.
Da den amerikanske pastoren Zach Balon den 24. juni skulle fly fra Istanbul sammen med familien, ble han fortalt at han ikke ville få tillatelse til å reise inni Tyrkia igjen. Balon bestemte seg da for å bli i landet og anke beslutningen.
«De protestantiske kirkene i Tyrkia blir utsatt for et systematisk press», sier Topuz. Etter tyrkisk lov har ikke kirkene mulighet til å utdanne egne ledere, og de må dermed basere seg på utenlandske undervisningskrefter og pastorer. «Vi ser at det å bare gi dem midlertidige oppholdstillatelser er et forsøk på å hindre menigheten å ha pastorer og prester», sier han.
I mellomtiden er saken tatt opp i det tyrkiske parlamentet, uttaler DW. Opposisjonspolitiker Tuma Celik fra det venstreorienterte HDP-partiet har stilt spørsmål ved deportasjonsordrene og hevder at dette er brudd på trosfriheten og en trussel mot familiene. Han har også bedt om en redegjørelse av de siste deportasjonene, hvor mange pastorer som har blitt utvist og hvorfor.
Mange av de som blir utsatt for deportasjon eller hindret fra å komme tilbake til landet, får en såkalt N82-kode, som lenker saken til en tidligere søknadsprosess. I praksis betyr det at man ofte blir nektet innreise.
Topuz sier at ingen forstår hvorfor slike som Pastor Balon, som har bodd i Tyrkia i åresvis, basert på en gyldig arbeidstillatelse, har fått en slik kode. «Det gir ingen mening. Ingen vet hvorfor, og ingen gir en god forklaring», sier han.
I rettssaken forsvarte de tyrkiske myndighetene seg med at en N82-kode i seg selv ikke er det samme som å bli nektet innreise.
«Men i praksis er det slik at alle som har havnet i denne situasjonen og som søker om nytt visum får avslag. Det er kanskje ikke juridisk sett en svartelisting, men i praksis,» forteller Turkish Association of Protestant Churches i en rapport om brudd på menneskerettighetene.
Rapporten forteller også i detalj hvordan 35 protestantiske kristne arbeidere ble nektet å komme inn i Tyrkia i fjor. Blant dem var 17 fra USA, 6 fra UK, 3 fra Tyskland, 3 fra Sør-Korea, 2 fra Iran og 1 hver fra Spania, Finland, Mexico og Brasil. Sammen med sine familier representerer dette mer enn 100 personer.
Det tyrkiske protestantiske fellesskapet utgjør rundt 170 store og små kirker, der majoriteten befinner seg i Istanbul, Anakara og Izmir. Den høyprofilerte pastoren Andrew Brunson skapte oppmerksomhet rundt de små, protestantiske fellesskapene i Tyrkia. Han ble anklaget for spionasje og holdt to år i varetekt før han ble løslatt i oktober 2018. I rapporten fra Association of Protestant Churches heter det at hatefulle ytringer i det offentlige rom mot de kristne fellesskapene har økt. I 2019 er det færre rapporterte tilfeller, men problemet er likevel vedvarende, viser 2019-utgaven av rapporten.
