torsdag 26. november 2020
Svik ble til seier. Det oppsummerer godt hva som skjedde med John* i Midtøsten. Da han dro dit for å smugle bibler, ble han stoppet ved grensen og havnet i fengsel. Det kunne se ut som om han hadde mislyktes. Men Gud forvandlet fiasko til seier.
John * reiste til et av de islamske landene i regionen. Hans fortelling viser at myndighetenes øyne ikke alltid er blinde når bibelsmuglere drar inn i et land. Bibelsmugling har vært en sentral del av Åpne Dørers oppdrag helt siden begynnelsen i 1955. Hele arbeidet startet da Broder Andreas begynte å smugle bibler til Øst-Europa og tidligere Sovjet, bak det såkalte ‘jernteppet.’ Mer enn 60 år senere blir bibler og annen kristen litteratur fortsatt smuglet til land hvor kristne vanskelig har tilgang til Guds ord. John er en slik moderne bibelsmugler.
John landet sent på kvelden. «Klokka var 21.30 da jeg ble stoppet ved tollen. Vakten ba meg åpne kofferten, og jeg fulgte ordren. Han pakket opp flere av mine spesielle ‘gaver’ og spurte meg hvem disse var til, eventuelt hvor jeg skulle selge dem. Jeg fortalte ham at jeg ønsket å gi dem som takk til folk jeg møtte.»
John ble stående der omtrent en time. Vaktene konfiskerte alle de 50 bøkene han hadde i kofferten.
«Jeg ble fraktet til politistasjonen og avhørt i mange timer den natten», fortsetter han. «Jeg ble avhørt av både tollere og lokale politimenn. Det var syv av dem. Noen ganger ble jeg forhørt av to samtidig; en periode var det fem tjenestemenn til stede i rommet. Det var kontinuerlig noen som stilte meg spørsmål. Noen med uniform, andre uten. De spurte meg om materialet jeg hadde, hvem det var til og hvem jeg ønsket å selge det til. Jeg gjentok at det var gaver», forteller John.
Selvfølgelig så tjenestemennene at antall bibler var for stort for bare personlig bruk.
«De tok telefonen min, men jeg hadde ingen informasjon på den. Så satte de meg i enecelle, men senere ble jeg flyttet til en celle med mange innvandrere.»
Rundt klokka 03.00 snakket John med fengselsbetjenten som hadde tilsyn med cellene. «Jeg spurte når jeg kunne dra til hotellet mitt. Han svarte at jeg ville bli satt på det første flyet ut av landet. Betjenten påpekte at jeg var annerledes, og vi begynte å prate sammen. Han fortalte meg at faren hans var alvorlig syk.»
John nølte ikke og spurte om han kunne be for faren.
«Han sa det var greit, og jeg ba for hans far. Deretter delte jeg vitnesbyrd mitt og hvor viktig Jesus er for meg. Fra lommen tok jeg opp et lite ny-testamente. Helt bakerst står det en frelsesbønn, og jeg las dette for fengselsbetjenten. Han tok imot Jesus som sin Frelser. Jeg fikk tårer i øynene. Han sa at han ville hjelpe meg. Han spurte om jeg var fengslet bare på grunn av bøkene, og jeg sa ‘ja'. Han spurte om jeg ville ha bøkene tilbake, og ba meg deretter om å følge ham. Situasjonen ble løst, og jeg kunne legge bøkene tilbake i kofferten. Omkring klokka 08:00 tok han meg med til flyet mitt.»
«Helt fra kofferten min ble åpnet til jeg kom inn i flyet igjen, takket jeg Herren. Jeg hadde fred, Guds fred som overgår all forstand. Jeg så Guds hånd i alt som skjedde. Det gikk annerledes enn jeg hadde planlagt. Han bestemte seg for å endre alt for denne ene sjelen. Jeg var bare en tilskuer. Takk til min Far, takk Jesus!»
Colin er ansatt i Åpne Dører og fører tilsyn med en del av rapportene fra bibelkurérturer. Han sier: «Jeg takker Gud for at de fleste av våre turer går bra. Ofte deler de reisende i etterkant utrolige historier om hvordan Gud beskyttet den spesielle bagasjen de hadde med seg.»
Colin sier: «Tilgang til bibler, kristen litteratur og disippelmateriell er avgjørende for en kirke med mange nye troende.»
En kirkeleder som ønsker å være anonym, bekrefter dette: «Vi er svært takknemlige for den kristne litteraturen som vi regelmessig mottar. For noen år siden hadde kirken vår stor mangel på litteratur, spesielt evangelier for nye konvertitter. Nå får vi dekket våre behov både på arabisk og fransk. Takk for at dere hjelper oss!»
En annen kirkeleder sier: «Vi ønsker å takke alle de som bidrar til distribusjon av bibler, bøker og evangelier. En av våre utfordringer har vært troende som verken kan lese eller skrive, spesielt de eldre. Derfor er vi ekstra glade for minnekort og lydbøker; det har løst problemet og flere får høre Ordet. Ære til Gud!»
* navn er endret på grunn av sikkerhet
