Turkmenistan mandag 1. november 2021
Batyr har kjent på kroppen hva det kan koste å følge Jesus. Han vokste opp i Turkmenistan, og fikk en tøff start på livet. Alt ble nytt da Batyr kom til tro på Jesus, som en av de første i sitt hjemland. Det skulle føre ham både i fengsel og på flukt. Men gjennom alt har han blitt bevart i troen på sin Frelser.
Turkmenistan er et land på størrelse med Norge, og har ca 6 millioner innbyggere. Da landet ble selvstendig fra Sovjetunionen, var det ingen kristne der – alle var muslimer! Den første personen som kom til tro, ble kristen i 1992. Han hadde hørt om Jesus mens han studerte ved et universitet i Russland og dro så tilbake til landsbyen i Turkmenistan for å dele evangeliet. Batyr forteller at han på den tiden hadde et mørkt liv. Han hadde hatt en tøff barndom og begynte tidlig å røyke marihuana og drikke alkohol. Han havnet ofte i problemer både hjemme og på skolen. Batyr ønsket inderlig å få et bedre liv. Han søkte råd i moskeen og i den islamske tro, men ingenting hjalp.
Så fikk Batyr høre om Jesus. «Evangeliet rørte ved mitt hjerte. Jesus var så annerledes enn de lederne jeg hadde tjent før. Jesu kjærlighet var så levende. Han elsket meg for den jeg var! Det var Han jeg hadde lett etter. Ingen andre krefter kunne forandre livet mitt, men Jesus kunne», sier Batyr. Han var den syvende personen som kom til tro på Jesus i Turkmenistan. På den tiden var det ingen menighet i landet, og det var liten aksept for kristne og den kristne tro. «Jeg var fremmed blant mine egne. Turkmenere skulle være muslimer og forkynne islam, men jeg var blitt kristen», forteller Batyr. Han og andre troende begynte å fortelle om Jesus, og etter hvert kom stadig flere til tro. Myndighetene var imidlertid ikke fornøyd med dette: «Vi hadde problemer med myndighetene helt fra starten av. Allerede da vi bare var en liten gruppe, opplevde vi å bli forfulgt. Myndighetene så på kristne som en trussel og jo mer husmenighetene vokste, jo større trussel ble vi ansett å være», forteller Batyr. Mange mistet jobb eller skoleplass, og Batyr og flere andre fikk konfiskert identifikasjonspapirene sine. Ingen av myndighetenes tvangsmidler klarte imidlertid å stoppe dem.
Batyr og fire av vennene hans ble etter hvert arrestert. De ble fengslet og torturert. «Det var en forferdelig vanskelig tid for oss. Vi ble torturert hver eneste dag. De slo oss til vi mistet bevisst-
heten. De sparket oss natten gjennom, som om vi var en fotball. De brukte alle slags torturmetoder mot oss. Til slutt ble vi satt i en elektrisk stol og fikk strøm sendt gjennom kroppen. Vi ble knekt fysisk og åndelig. De to ukene jeg var i fengsel, er den mørkeste tiden i mitt liv. Relasjonen til Gud var vanskelig. Jeg var knust og skuffet. Jeg ropte og ba i Jesu navn. Vi hadde ikke mye krefter, men vi ba. Likevel skjedde det ingenting. De bare fortsatte å torturere oss.» Matt. 27, 46 er beskrivende for hvordan Batyr følte det i fengselet. Han har tenkt mye på dette verset. «Tror Jesus at Gud har forlatt ham når han henger på korset, eller føler han det? Tro og følelser er to forskjellige ting. Følelsene våre forandrer seg ofte; man kan ha en bra eller dårlig dag. På korset hadde Jesus fysisk vondt, han følte at Gud hadde forlatt ham. Han led fysisk. Det var slik jeg opplevde det i fengselet. Hvorfor er ikke Gud her? Hvorfor befrir han meg ikke? Hvorfor har Gud forlatt meg?», forteller han.
All torturen Batyr og vennene ble utsatt for, hadde som formål at de skulle fornekte Jesus. Batyr forteller at da han satt i den elektriske stolen og fikk strøm gjennom kroppen, ble presset for stort. Han fornektet Jesus. Han fornektet ham i ord, men aldri i hjertet. «Å fornekte Jesus, hva er det? Når en fornekter Jesus under tortur, så fornekter en ham ikke fra hjertet, men det er fysisk tortur som tvinger deg til å gjøre det», forteller han. Da Batyr kom ut av fengselet, var han svært skuffet over seg selv. Han følte seg åndelig svekket. «Djevelen prøvde oss midt i det vanskelige. Han prøvde å knekke oss helt, og ville at vi skulle fornekte Jesus fra hjertet. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde klart å stå ved min tro helt til døden, i fengselet. Djevelen sa til meg: ‘Du er ikke god nok, du er ikke trofast nok. Du har fornektet Jesus’», forteller han.
Midt i den vanskeligste tiden fikk Batyr besøk av en eldre kvinne. Hun kjente Batyr sin historie og minnet ham om Rom 8,35-39. «Disse versene er fortsatt levende for meg. Jeg vet at uansett hvilken situasjon jeg er i, om jeg er trofast eller troløs, om jeg svikter eller står, så handler det ikke om meg og min situasjon. Jeg er et menneske som alle andre. Men Jesus fortsetter å elske uansett. Det handler ikke om min kraft eller min trofasthet, det handler om Hans. Ingenting kan skille meg fra Hans kjærlighet.» Batyr opplevde at kvinnen som gav ham bibelversene, var sendt av Herren. Ordene fra Romerne 8 ble som et løfte for ham, rett etter fengselsoppholdet.
«Også Peter fornektet Jesus, men kom tilbake igjen, med enda sterkere kraft. Med Guds kraft! Versene i Joh. 6,66-69 har hjulpet meg mye i den vanskelige tiden. Når det er så mye forfølgelse for Jesu navns skyld, fines noen andre vi kan gå til? Er det noen andre som kan gi oss liv? Er det noen som kan tilgi våre synder og frelse oss fra døden? Er det noen andre som er som Jesus? Nei! Det finnes ikke. Det er Jesus som er det levende, evige lys hvor enn vi går», sier Batyr. Han trekker også fram verset i Joh. 14,6, der det står at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at ingen kommer til Far uten ved Ham. «Når vi tror så sterkt på at Jesus er den eneste veien til frelse, da betaler vi den høyeste pris for det. Vi vet at vi ikke kan gå noe annet sted. Jeg vil fortsette å følge ham til han kommer igjen. Uansett omstendigheter, så vil jeg følge Jesus».
På mirakuløst vis klarte Batyr etter hvert å komme seg ut av Turkmenistan. Han ble smuglet over grensen og kom seg i sikkerhet. Batyr fortsetter å forkynne evangeliet om Jesus, både som menighetspastor og via media; på tv og i egen youtube kanal. «Jeg forkynner budskapet som jeg tror på av hele mitt hjerte: Jesus er Frelseren», avslutter Batyr med overbevisning.
