Iran fredag 7. mai 2021
I en celle på 2 kvadratmeter lener Taher, en gråhåret mann, seg til den kalde veggen og begynner å synge stille. Sangen er en salme som familien hans ofte bruker når husmenigheten samles i hemmelighet. Lyden gir klang i veggene; hvert ord fyller ham med fred og frimodighet.
All to Jesus I surrender
All to Him I freely give
I will ever love and trust Him
In His presence daily live
I surrender all
I surrender all
Alt for Jesu fot jeg legger
Alt hva jeg her kaller mitt
Jeg vil elske, jeg vil tro Ham
Følge Ham for hvert et skritt
Jeg vil gi Deg alt
Jeg vil gi Deg alt
Da vaktene kommer for å hente ham til enda et forhør, er Taher klar. Før han forlater forhørsrommet, greier han å gjemme en penn i lommen. I cellen begynner han å skrive i sprekkene i veggen.
‘Spør, søk, bank på - og det vil bli gitt til deg’ skriver han nederst på veggen, med referanse til Matteus 7:7.
Han håper at disse ordene vil oppmuntre kristne som ham selv – troende som vil bli arrestert og satt i samme celle. Kanskje disse ordene vil gi andre styrke til å stå imot presset fra forhørene.
Taher vokste opp i et strengt muslimsk hjem. Han følte alltid at det var noe mer; noe som manglet i livet hans. Det var ikke før hans yngste datter Farah ble alvorlig syk, at alt forandret seg.
Han og konen Donya tok Farah med til muslimske ledere for bønn om legedom, men ingenting skjedde. Donya var desperat og tok datteren med til noen kristne venner. De la hendene på Farah og ba for henne. Ikke lenge etter ble hun frisk.
Etter dette forlot Donya islam og begynte å følge Jesus, men Taher var ikke overbevist. «Jeg lette etter feil i den kristne troen», forteller han.
De troende som hadde bedt for Farah, ba om at Gud måtte røre ved hjertet til Taher. De ble bønnhørt, da han en sen natt bestemte seg for å følge Jesus.
«Det var som om byrdene ble tatt bort fra mine skuldre», forteller han. «Det føltes som om jeg fløy! Det er det vakreste jeg har opplevd.»
Fra den dagen har Taher vært en etterfølger av Jesus.
Men for en muslim er dette et valg med store konsekvenser, i et land hvor det er ulovlig å konvertere fra islam. Og kort tid etter ble Tahers valg satt på prøve.
Iran er nummer åtte på World Watch List 2021, Åpne Dørers forfølgelsesliste. Undergrunnskirken opplever ofte raid og kristne blir sett på som fiender av staten.
Taher hadde hørt at det hemmelige politiet raidet kristne hjem. Likevel tok han villig risikoen med å møte andre troende, og i all hemmelighet dele evangeliet med venner og kollegaer.
En morgen mens han jobbet i tekstilfabrikken, fikk han en telefon. Det var en dyp og fremmed stemme i andre enden: «Taher, du må komme hjem nå!»
Det var det hemmelige politiet som ringte. De var hjemme i huset hans. De hadde brutt seg inn og samlet Donya og de to døtrene i stuen. De rev ned bord, gikk gjennom skuffer og ransaket hele huset etter bevis på deres kristne tro.
«I menigheten vår pleide vi å synge ‘Jeg vil gi Deg alt’», forteller Donya. «Vi spurte alltid hverandre: ‘Er du villig til å gi alt til Jesus?’» Da det hemmelige politiet ransaket huset, sa hun til Gud: «Jeg er klar til å gi deg ALT.»
Da Taher kom hjem, ble han satt i håndjern og fikk bind foran øynene. De førte ham ut og kjørte av sted med ham. «Jeg kjente at Jesus var ved min side», sier Taher.
Resten av uken satt han i avhør fra midnatt til klokken fire hver natt, i tillegg til ulike avhør på dagtid.
Hva gjør du når du møter andre kristne?
Hvilke sanger synger dere?
Hvilken organisasjon jobber du for?
Mottar du penger fra Israel?
Hva er navnene på alle de andre kristne?
Skriv ned navnene!
Når de var ferdig med avhøret, kastet de ham tilbake til den lille cellen. Det var samme rutine dag og natt. Men Taher nektet å oppgi navnene på andre kristne.
På et tidspunkt tok de ham med til en celle-blokk med mordere, voldtektsmenn og farlige kriminelle. «Er det her du vil at barna dine skal havne? Det er her de vil ende opp. Du må samarbeide og gi oss navnene på de andre kristne!»
Taher visste at han ikke kunne kontrollere hva som ville skje med familien hans. Som en far ønsket han å beskytte dem. Dette var den største prøvelsen, men han stod fast. Han visste at konen og barna hadde sunget den samme sangen: ‘Jeg vil gi Deg alt’. Han visste at de ville at han skulle stå sterk i troen på Jesus.
Han gav dem ingen navn.
Det hemmelige politiet løslot til slutt Taher mot kausjon. Måneder senere, under rettssaken, bestemte dommeren seg for å løslate ham på én betingelse – han måtte slutte å evangelisere. Dersom myndighetene arresterte ham igjen, ville han bli dømt til døden.
Men akkurat som da Peter ble løslatt fra fengsel i Apostlenes gjerninger, satte ikke dommen en stopper for Tahers kall. «Jeg reiste hjem og fortsatte å evangelisere», forteller han.
Til slutt ble situasjonen i Iran for farlig for ham og familien. Det hemmelige politiet fulgte dem overalt. Han kunne ikke finne arbeid og trakasseringen ble for mye. En kveld tok de det vanskelige valget om å forlate Iran.
I dag bor Taher og familien i Tyrkia, men de elsker hjemlandet og ønsker å returnere dersom Gud gjør det mulig for dem.
Livet i Tyrkia er vanskelig. Som så mange andre iranske flyktninger, har de nesten ingen rettighet-
er. Det er vanskelig å finne arbeid, språket er nytt og de vet ikke hva som skjer videre. Men midt i vanskelighetene strømmer de over av gleden i Herren.
Taher har tilgitt sine forfølgere. «Tiden jeg hadde med Jesus i fengsel var ekte frihet for meg», forteller han.
Han håper at det han skrev på veggene vil være med å oppmuntre fanger til å søke Jesus og gi alt til Ham.
Da vi spør om det var verdt det – å miste alt; hus, arbeid, venner, familie og hjemlandet, sier Donya: «Jesus er verdt alt! Vi har ikke betalt noe enda.»
* Navnene er endret på grunn av sikkerhet.
Nå har du mulighet til å sende en oppmuntrende hilsen til Taher, konen Donya, og døtrene Farah og Arezoo.
