Malaysia lørdag 13. februar 2021
Midt på lyse dagen, i en travel bygate utenfor Kuala Lumpur den 13. februar 2017, ble pastor Raymond Kohs bil stanset av fem kjøretøy med 15 maskerte menn. Siden har ingen hørt fra ham. Lørdag er det fire år siden, men saken er ikke glemt: «Vi ber om at dere fortsetter å huske på oss – inntil vi ser en løsning», sier Susanna Liew Koh, pastor Kohs ektefelle.
Det var noen faktorer kidnapperne ikke hadde regnet med. Som at det hele ble filmet. Overvåkningsvideoen som er lagt ut på Youtube er som tatt ut av en actionfilm – fire svarte SUV’er, to motorsykler og en bil som koordinerer aksjonen. Alt er over på 40 sekunder og var så profesjonelt gjennomført at SUHAKAM - Malaysias menneskerettighetskommisjon - konkluderte med at ingen andre enn politiets spesialenhet (SB) kunne stå bak.
Men familien til pastor Koh måtte selv sikre seg overvåkningsfilmene. For dette er den andre faktoren: En familie som har vært villig til å kjempe for sannheten og for å få mann og far hjem - om mulig. For ett år siden gikk hans kone til sivilt søksmål mot de øverste ansvarlige innen politiet. Dette fordi myndighetenes egen undersøkelseskommisjon, som opprinnelig skulle bruke et halvt år, brukte så lang tid at saken var i ferd med å bli foreldet.
En tredje faktor har vært bønn og internasjonal oppmerksomhet. Istedenfor at dette skulle bli nok en bortføring som skulle forsvinne inn i tidens glemsel, har saken ført til et ubehagelig søkelys på Malaysias behandling av religiøse minoriteter.
For pastor Koh er ikke alene. I 2016 ble pastor Joshua Hilmi og hans kone Ruth Sitepu bortført, og omtrent samtidig forsvant shia-konvertitten Amri Che Mat. Susanna Liew Koh har valgt å kjempe for alle disse. Det har vært pinlig for en regjering som gikk til valg på større trosfrihet, men som ikke har levert.
Hva har forbrytelsene til Raymond Koh, Joshua Hilmi og Ruth Sitepu bestått i? Alle hadde før bortføringene blitt beskyldt for å formidle Evangeliet til muslimer. Det som hos oss er en selvsagt rett, retten til å fortelle om sin tro til hvem som helst, er forbundet med straff i de aller fleste muslimske land.
Den første tiden etter bortføringen var spesielt vanskelig, forteller Susanna Liew Koh. «Jeg var oppjaget, traumatisert, forvirret og fortapt. Jeg kjente meg nummen, sint, bitter og jeg hadde panikkangst og søvnløse netter». Også barna – Esther, Jonathan og Elizabeth, som studerte i USA da bortføringen skjedde, opplevde traumer og depresjoner. «Savnet har vært særlig stort på fødselsdager og nasjonale festdager», forteller moren.
Myndighetenes håndtering har ikke gjort det enklere. «Det har vært som å stå foran et fjell som ikke lar seg rikke», forteller hun. Selv om det er de som er ofre i saken, opplever de trusler og trakassering fra politiet. «De har stadig innkalt meg og min sønn til avhør på politistasjonen. Det er bare ved Guds nåde vi har vært istand til å bli stående», sier hun.
Linda Askeland i Åpne Dører hadde nylig en samtale med Susanna, og spurte da hva hun gjør for å finne styrke, etter fire år i usikkerhet uten livstegn fra ektemannen.
«Jeg vil trekke fram to ting», svarer hun. «For det første bruker jeg tid på å be, lese Guds ord og lovsynge Ham - hver dag. Hans ord gir meg alltid styrke. En gang jeg skulle inn til avhør, dukket en lovsang opp i hjertet mitt. Frykten forlot meg der og da, og motet vendte tilbake»
«Det andre er det kristne fellesskapet. Bønnene, omtanken og oppmuntringene fra menigheten og kristne verden over betyr mye, og vi kjenner oss virkelig som en del av Guds storfamilie. Vi setter umåtelig pris på denne støtten, og ber alle om å fortsette å huske oss i bønn inntil vi ser en løsning».
Når kan man sette sluttstrek? Egentlig ikke før man vet. Men tross den resultatløse letingen, og på tross av savnet, så må familien gå videre. Jonathan arbeider med flyktninger. Esther driver nettundervisning og underviser barneskoleelever, barn som ikke kunne lese og skrive før de begynte i hennes klasse. Elizabeth har startet en internettbasert bedrift i USA. Susanna selv arbeider med pakistanske flyktningekvinner, og hjelper dem til å skaffe inntekter ved å lære dem å lage smykker for salg.
I 2020 fikk Susanna Liew Koh sammen med elleve andre kvinner utmerkelsen ‘International Women of Courage Award’ fra det amerikanske Utenriksdepartementet. Denne prisen blir gitt til kvinner som har vist ‘lederskap, mot, styrke og villighet til å ofre noe for andre’.
Men lederskap og mot har kostet, og hverdagen er alt annet enn enkel. Likevel gir hun uttrykk for håp. «Gud arbeider i det skjulte, og det fienden har ment for å skade oss, kan Gud vende til det gode. Bortføringene har fått de malaysiske kirkene til å tale med én stemme mot forfølgelse av kristne og religiøse minoriteter. Også ikke-troende har valgt å stå opp for vår sak», avslutter hun.
Elizabeth, en av pastor Raymond Kohs døtre, sier: «Vi takker alle så mye. Hadde det ikke vært for alle bønner og all hjelp, så tror jeg ikke vi hadde kommet så langt i forhold til politiet og alle offentlige kontorer. Jeg tror de bare ville latt dette gå i glemmeboken.»
Nå har du mulighet til å sende en oppmuntrende hilsen til pastor Kohs voksne barn og hans kone. De trenger din oppmuntring.
Les mer om hvordan du kan sende en hilsen her.
