tirsdag 28. desember 2021
I mange år har iranske kristne blitt dømt for å ha ‘truet rikets sikkerhet’. Feil lovanvendelse, sier Irans høyesterett.
Iranere flest er lei det islamistiske styret, og stadig flere blir kristne. Her fra en demonstrasjon i Teheran 17. juni 2021. © Åpne Dører
Ingen skal bli «mishandlet eller satt i varetekt utelukkende på grunn av sin tro», ifølge § 23 i den iranske grunnloven. Derfor blir ikke kristne straffeforfulgt fordi de er kristne, men de blir siktet for andre forhold. Som at de er vestlige spioner, sionistiske agenter eller fordi de utgjør en fare for den offentlige orden.
En av de vanligste anklagene er at kristne ‘truer rikets sikkerhet’. Høsten 2019 ble ni kristne konvertitter dømt til fem års fengsel etter denne anklagen.
Iransk høyesterett, som nylig har behandlet ankesaken mot de ni, mener at dette er feil: «Å forkynne den kristne troen, og å promotere en ‘evangelisk sionistisk sekt’, handlinger som begge opplagt innebærer å propagandere for kristendom gjennom samlinger i hjemmet, kan ikke kalles en sammensvergelse som truer rikets sikkerhet, verken i eller utenfor landet». Høyesterett påpeker videre at å etablere huskirker og kristne fellesskap i seg selv ikke er et brudd på de delene av straffeloven som omhandler tilslutning til ‘anti-statlige grupper’.
«Dette er oppmuntrende nyheter, selv om rekkevidden av en slik dom ennå ikke er klar», sier Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører. «Det er likevel uvisst om denne dommen betyr at man vil kreve ny behandling av sakene til de rundt 20 kristne som sitter inne med tilsvarende dommer, men det er sannsynlig at avgjørelsen vil få følger for framtidige rettsprosesser mot kristne».
At landets mange kristne slett ikke er betalte agenter fra utlandet, men helt vanlige mennesker som ønsker å følge Jesus, er en erkjennelse som så smått har begynt å trenge inn i Irans offentlige bevissthet. I en tale i 2019 innrømmer den iranske sikkerhetsministeren, Sayyed-Mahmoud Alavi, at de som blir kristne er ‘mennesker som har helt vanlige jobber, som å selge sandwich’. I talen forteller Alavi også hva som skjedde da det hemmelige politiet valgte å spørre noen av arrestantene om hvorfor de ønsket å være kristne: «Noen av dem sa at de hadde vært på leting etter en tro som kunne gi dem fred. Da fortalte vi dem at islam er brorskapets og fredens religion. Deres respons var at ‘hele tiden ser vi muslimske forkynnere og geistlige som taler mot hverandre. Om islam er hjertelagets religion, da burde det, før noe annet, være hjertelag og fred mellom de geistlige selv’». Så føyde han til: «Årsakene til disse omvendelsene er det ikke sikkerhetsmyndighetenes sin oppgave å finne - men vi registrerer at dette skjer rett foran våre øyne»
40 års islamistisk undertrykkelse og vanstyre har skapt fattigdom og elendighet for den jevne iraner, men det har også gitt støtet til en kirkevekst uten sidestykke i andre deler av den muslimske verden. Vi antar at den årlige kirkeveksten i Iran er på nærmere 20 %. Og mens antallet armenske og assyriske kristne på grunn av utvandring fortsetter å synke, har den iranske/farsitalende delen av kirken vokst fra nesten ingenting i 1979 til rundt én million idag.
På grunn av den harde, islamistiske linjen har den jevne iraner blitt desillusjonert og er på leting etter noe annet. De unge har ingen interesse av islam, og motstanden mot prestestyret er stor. Høsten 2019 ble kanskje så mange som 1500 demonstranter – de fleste unge – drept i sammenstøt med politi og sikkerhetsstyrker.
Iran står foran en utfordrende tid, og endringer i landets styresett vil skje før eller senere. Derfor er det viktig å fortsette å be for dette landet. Be for alle som er desillusjonert over islam, om at de må komme i kontakt med kristne. Be om at Gud må bevare kirkene, om at Han må holde sin hånd over alle kristne ledere som sitter i fengsel, og at vi etterhvert må få se en fredelig avvikling av det islamistiske regimet.
