Djibouti mandag 20. desember 2021
Roda* fra Djibouti vokste opp i et land hvor islam dominerer alle aspekter av livet. Da hun var yngre, kjente hun bare til Mohammed, og sammen med familien trodde hun at han var den eneste veien til himmelen. Likevel var hun ikke utenfor Jesu rekkevidde.
Roda* bor sammen med sin mann og tre barn, en gutt og to jenter, i Etiopia. Hun vokste opp i Djibouti, og familien var konservative, radikale muslimer. For 16 år siden kom hun til tro på Jesus. Roda ble kjent med evangeliet gjennom Tesfaye, en kristen venn, som senere ble hennes ektemann. I Djibouti er ikke evangelisering tillatt, og han måtte være forsiktig med å introdusere henne til andre kristne.«En dag inviterte Tesfaye meg til å bli med ham. Jeg spurte: ’Hvor skal vi?’ Han sa: ’Til et sted hvor folk kan lære deg noe viktig’.» Hver fredag tok han Roda med til en gruppe trofaste kristne.
«De troende delte evangeliet med meg, men det ga ingen mening. Etterpå ba de for meg. Jeg fortalte dem at det ikke er noen andre enn Mohammed som kan redde oss. Jeg vet ikke hvorfor, men de fortsatte å lære meg og var gode mot meg, selv om jeg sa at de kastet bort tiden sin.»
Til tross for Rodas motstand, fortsatte hun å delta på undevisningen – om så bare for å tilbringe mer tid med Tesfaye. Månedene gikk og de kristne lurte på hvordan de skulle greie å hjelpe henne til å forstå evangeliet. «Jeg beundrer dem. I to år holdt de på, de ofret mye for meg.»
![]() |
![]() |
![]() |
En dag under bibelstudiet sa en kristen, som selv hadde muslimsk bakgrunn, til henne at Mohammed er død, mens Jesus, profteten muslimene kaller Isa, ble født gjennom Ånden, reiste til himmelen og vil komme tilbake. «De kristne kaller ham Jesus Kristus, og de sier at han døde på korset for oss. Spør de eldste i moskéen om det er sant», oppfordret den tidligere muslimen Roda.
«Jeg gikk til en imam og spurte: ’Er Mohammed død?’ ’Ja’, svarte han. Jeg kan ikke forklare det. Men da jeg snakket med imamen, skjedde det noe. Øynene mine ble åpnet.»
Det Roda gjorde videre, var både modig og farlig. «Jeg fortalte imamen: ’Fra nå av vil jeg tilbe Messias, han som har reddet meg.’»
Roda vokste i kunnskap til Guds ord, men fysisk ble livet vanskeligere. Hun hadde gitt opp komforten og sikkerheten familiens rikdom gav. Samtidig visste hun at familien ikke ville akseptere hennes nye tro og skammen det ville påføre dem. Hun forlot hjemmet sitt uten annet enn klærne hun gikk i. Roda og Tesfaye giftet seg i kirken og flyktet deretter til en flyktningleir. Der bodde de i ni måneder, under svært krevende forhold. Samtidig var det her troen til Roda modnet.
«Det gode var at mitt åndelige liv ble sterkere, fordi det var mye tid til å tilbe, lese Bibelen og be. Jeg er den jeg er i dag på grunn av livet jeg hadde i flyktningleiren.»
I løpet av de ni månedene i flykningeleiren ble Roda gravid og de bestemte seg for å flytte til Etiopia. «Det var ikke enkelt for oss etter at vi kom hit. Jeg var tre måneder på vei og det var utfordrende å finne jobb for Tesfaye. Men Gud sørget for oss og styrket oss. Jeg måler ikke Jesus opp mot jordiske ting. Ordet har lært meg: ‘Be, så skal dere få’ og ’Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.’»
Etter at de flyttet til Etiopia, har Roda vært hjemme bare en gang, i forbindelse med en begravelse. Familien visste fortsatt ikke at Roda hadde blitt kristen. «Jeg ba og andre stod også med i bønn for meg. De oppmuntret meg: ’Gå, Gud er med deg.’» Omringet av muslimer gjorde Roda det utenkelige: «Jeg dro dit med et gullkors rundt halsen. De spurte meg: ‘Hvorfor? Er du kristen?’ Jeg svarte: ‘Ja, jeg er kristen.’»
Rodas brødre begynte å angripe henne verbalt. «De sa: ‘Vi skal drepe deg. Hvorfor har du blitt en vantro?’» Roda forklarte at hun hadde fått del i evangeliet og at de ikke skulle bekymre seg for henne. Hun fikk roet dem ned, og begynte å dele Sannheten med dem. «Jeg vet ikke hvordan det gikk til at de hørte på meg. Det var Den Hellige Ånd som snakket, ikke jeg. Han fikk dem til å lytte. Min mor sa ikke noe; hun var i sjokk.»
Rodas mor og bror kom senere på besøk. De henvendte seg til Tesfaye, og moren sa: «Jeg vil gi deg et hvilket som helst beløp, om du bare vil skille deg fra datteren min». Tesfaye nektet og de begynte å fornærme dem. Moren ropte at hun skulle drepe Roda. Det hadde aldri vært kristne i deres slekt, og slik skulle det fortsette. Neste dag kom en av de andre brødrene. Han sa at han måtte drepe Roda, om hun ikke omvendte seg. «Men jeg sa til ham: ’Jeg vil ikke bøye meg for islam som er dødt. Jeg bøyer meg for det som er levende.’»
Roda ble ikke drept, men forlatt av familien. De forblir bitre over skammen hun har påført dem. Innimellom ringer de henne og sier at livet hennes er ubetydelig; uten penger og tjenere. «Men jeg ser det ikke slik», forklarer Roda. «Noe av det som gjør meg lykkelig, er det Gud sier til meg: ’Alle disse tingene går til grunne og forsvinner, men livet med Herren er evig. Det jeg har, er ikke en religion – det er livet!»
Roda og Tesfaye slet lenge med å få endene til å møtes. «Barna var små. Vi manglet både arbeid og penger», forteller hun. «Så kom dere i Åpne Dører i kontakt med oss. Vi fikk opplæring som gjorde at vi kunne starte en egen bedrift.»
Etter yrkesopplæringen fikk Roda ressurser til å starte en juice- og iskrem-bod. Den trakk til seg kunder på grunn av kvalitet og god pris. Roda begynte i det små; og salget gav etterhvert god fortjeneste. «Tidligere var jeg ikke i stand til å betale skolepenger, og jeg måtte låne av andre. Da jeg begynte med salgsboden, kunne jeg betale tilbake gjelden og dekke skoleutgiftene selv.»
Så inntraff koronapandemien, den fikk store konsekvenser for familien. Åpne Dører tok igjen kontakt med dem, og sørget for nødhjelp. Roda lurte på hva hun nå skulle gjøre, og fikk en idé om å starte med høner. Gjennom Åpne Dører fikk hun mikrolån til å kjøpe de første hønene. Når de er store nok, vil hun selge dem. Enn så lenge selger hun egg for å få ekstra inntekter og tilbakebetale lånet.
Gjennom Åpne Dørers partnere har Roda opplevd Guds gjenopprettelse. Nå lever hun i takknemlighet til Gud som reddet henne og forsørger henne.
* endret på grunn av sikkerhet
![]() |
![]() |
![]() |