14. november 2020
Ole Lilleheim har jobbet for Åpne Dører i over 30 år. Som 17-åring hørte han Broder Andreas for første gang. Ole var en av de mange unge som gav respons på utfordringen om å gi livet sitt helt og fullt i tjeneste for Jesus. Lite visste han den gangen at han senere skulle bli en av Broder Andreas’ nære medarbeidere.
* Illustrasjonsbilde
Ole utdannet seg til bilmekaniker. Ikke akkurat misjonær. Men Gud hadde en plan. Ole ble en del av et team som bygde smuglerbiler. Slik ble det mulig å frakte flere hundre bibler, skjult under gulvet, i vanntanken, taket, veggene etc, og ta dem med til kristne bak ‘jernteppet’; i Øst-Europa og Sovjet. I flere år ledet Ole 60-70 norske bibelsmuglerteam hver sommer. Han forteller:
I mine år hos Åpne Dører har jeg vært med på mange bibelkurer-turer. En av turene jeg husker best, er reisen jeg hadde til Romania med «Prosjekt S.» Dette var et prosjekt hvor vi hadde en spesialbygd trailer som smuglet inn 2000 bibler. Jeg og Bert kjørte en følgebil som skulle overta biblene inne i Romania for å distribuere dem til forskjellige mottagere.
Den natten vi fikk biblene over i vår VW-buss, la vi oss til å sove på toppen av bokstablene. Da jeg så bort på Bert som lå ved siden av meg, lå han og skalv - han var redd. «Ole, du vet at i morgen kan vi bli stoppet, og dersom politiet åpner sidedøren, vil alt bli avslørt.» Han hadde grunn til å kjenne på frykt. Ved hver by var det nemlig et polititårn med vakter, og de kunne når som helst stoppe oss og foreta en kontroll.
Gud minnet meg på versene i Fil 4,6-7, og jeg spurte Bert om jeg kunne be. Jeg la alle våre bekymringer over i Guds hånd. Jeg fortalte Bert at dersom vi gjorde det, har Gud lovet oss sin fred som bevarer våre tanker og hjerter i Kristus Jesus. Da jeg sa amen, så jeg bort på Bert. Han lå og smilte. «Dette hadde jeg ikke trodd», sa han, «men jeg er ikke redd lenger.»
Neste dag startet vi å kjøre ut biblene. Vi var spent da vi kom til første kontrollpost; ville vi bli stoppet? Vi ble ikke stoppet en eneste gang på de fem dagene oppdraget varte! Da vi hadde levert de siste biblene, bestemte vi oss for å kjøre opp til grensebyen Oradea, for å kjøre inn i Ungarn. Vi var veldig fornøyde med at vi hadde lyktes med oppdraget, men den natten hadde Gud noe Han ville lære oss. På turen oppover ble vi stoppet av politiet fem ganger, og hver gang åpnet de dørene på bilen. Det var som om Gud ville minne oss om at Han hadde hatt sin hånd over alt det som hadde skjedd. Vi måtte bare stoppe bilen og bøye hodene våre og takke Gud for hans trofasthet.
"Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus."
Fil. 4,6-7:
