«Du fortjener å dø!»

Først panikk. Hun vet ikke hva hun skal gjøre eller hvor hun skal gå. Men innerst inne vet hun at Jesus vil beskytte og hjelpe henne. Hun går bort fra huset, tar opp telefonen og ringer en kristen venn. Da han hører hva som har skjedd, får han tak i en familie som henter henne.

Sarah bor i Nord-Afrika og vokste opp i en muslimsk familie, som de fleste andre fra regionen. Faren hennes er imam, en som forkynner i moskeen hvor familien bor. De var hengivne muslimer. Det harde regimet hjemme førte til at Sarahs forhold til islam var basert på frykt. «Da jeg var barn, fortalte foreldrene mine at Gud ville straffe og plage meg i helvete fordi jeg var sta. Hver gang jeg ville ut og leke med vennene mine, sa de at Gud ikke likte oppførselen min. Mitt forhold til Gud var mer preget av frykt enn av kjærlighet og ønske om å være nær ham», forteller den 27 år gamle kvinnen.

Sarah beskriver ungdomstiden sin som ‘unormal’. «Jeg har mange sår fra oppveksten. Jeg følte meg ødelagt på innsiden. Jeg hadde lite frihet, og kunne ikke ta på meg det jeg ville eller gå ut når jeg ønsket. Jeg var ensom og hadde få venner. Familien min pleide å slå meg for å få meg til å praktisere de islamske ritualene. Ifølge dem fører en kvinne som ikke dekker til håret når hun er ute blant folk, skam over familien. Hun blir sett på som respektløs og uanstendig.»

På et tidspunkt bestemte Sarah seg for å slutte med religion. Hun fortsatte å tro på Gud, men ikke på islamsk lære. Senere, i en alder av 16 år, gikk hun inn i en kirke. Sarah forventet å bare finne utlendinger, men til sin store overraskelse var det også andre fra hennes eget land som tilba de kristnes Gud. Etter gudstjenesten snakket hun med flere og fikk en bibel hun kunne ta med hjem.

“Jeg har sluttet med islam og er blitt kristen”

To år senere møter Sarah kristne på Facebook. De forklarer henne mer om den kristne troen. I denne perioden blir det sådd frø med Jesu budskap i hjertet hennes. Hun blir en troende.

Hjemme er konverteringen et ikke-tema. Bibelen har hun skjult under sengen. «En dag under ramadan finner pappa Bibelen min mens han leter etter noe. Han snur seg umiddelbart og spør meg om boken.» Sarah forteller ham sannheten: «Boken er min. Jeg har sluttet med islam og er blitt kristen.» Faren eksploderer og begynner å slå henne mens han roper: «Du er en frafallen, du fortjener å dø!» Han beordrer henne til å forlate huset. Døren smeller igjen bak henne. Pang! Der står hun. En ung kvinne uten et sted å gå, i et land hvor en kvinne bare forlater familiehjemmet når hun gifter seg.

Sarah finner et trygt sted hos en kristen familie. Paret sover på sofaen i stuen, mens hun får sengen deres. I løpet av oppholdet der, blir hun støttet av Åpne Dører. Etter tre måneder reiser hun videre til et annet sted. Sarah håper at tiden hun er borte vil forandre hjertene til familien hennes; at de også får møte Jesus og bli forsonet med henne.

Hvordan kan han ødelegge ryktet mitt?

Det motsatte skjer. Hennes far begynner å spre en falsk historie om hvordan Sarah forlot dem. «Hun flyktet med en mann og følger en mørk sti», er løgnen han gir om hvorfor hun reiste. Det sårer henne dypt. «Hvordan kan han ødelegge ryktet mitt? Det er utrolig smertefullt å høre slikt fra sin egen far, nesten uutholdelig».

Til tross for ryktene faren sprer, fortsetter Sarah å savne familien sin. Hun ringer dem, og en dag kommer de med et forslag. «Du må gifte deg for at vi kan møte deg igjen. Da vil ikke folk lenger spre rykter om deg og tro at du er umoralsk. Mannen du gifter deg med, vil rense deg fra all synd».

Sarah møter deretter en mann gjennom en felles venn. Han er tilsynelatende tolerant og villig til å lære mer om kristen tro. Sarah forventer at han kommer til å bli en troende. «Etter at vi giftet oss, vendte han seg mot meg – han ble en annen. Jeg opplevde psykisk mishandling, respektløshet og mistillit. Han tok fra meg telefonen min. Jeg fikk ikke handle alene. Jeg hadde gjort en alvorlig feil». En dag beordrer mannen Sarah til å forlate huset da ‘hun ikke lenger er nyttig’ for ham.

Igjen er hun kastet ut av hjemmet sitt, og alene. Hun drar til foreldrene, men de bryr seg ikke om ektemannens dårlige behandling av henne. Hun får ingen forståelse og de vil at hun skal dra tilbake til ham. Hun pakker tingene sine og returnerer til den kristne familien som tok imot henne første gangen. Med Åpne Dørers hjelp begynner hun å bygge opp igjen livet sitt.

Mange som jeg ikke kjente, ba for meg

Ettersom det er langt mellom kirker i nord-afrikanske land, har avstanden mellom nærmeste menighet og Sarah vært stor frem til nå. «Det har vært vanskelig for meg å delta jevnlig på møter. Jeg har pleid å be og lese Guds ord på egenhånd. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk telefon fra andre troende som ba for meg. Det var stort å få vite at mange jeg ikke kjente, gikk i forbønn for meg. Det gav meg glede, og jeg kjente at Gud var sammen med meg. Jeg visste på dypet at Han ville finne en vei ut og at jeg trengte å være nær Ham.»

Sarah advarer andre kristne kvinner, som vurderer å gifte seg med ikke-kristne menn: «Ikke gjør det! Jeg er et advarende eksempel – gjennom lidelsen og sorgen jeg opplevde på grunn av valget jeg tok. Jeg lever med konsekvensene av valget mitt. Alt du trenger å gjøre, er å vandre med Gud og Han vil sørge for deg, i sin tid».

Døren til Sarahs familie er fortsatt stengt. Men takket være din støtte har hun fått seg jobb, og er i stand til å forsørge seg selv. Hun er også involvert i disippeltrening. I regionen finnes det andre kvinner i lignende situasjoner som Sarah var i. Kvinner som er nye i den kristne troen trenger disippelskap, slik at de i visdom kan navigere i perioder med stort press og forfølgelse. Disse kvinnene trenger dine bønner.

«Jeg kjenner at Gud arbeider i livet mitt og forandrer meg daglig, gjennom andres bønner. Be om beskyttelse og åpenbaring i Jesus! Be også om at Han må forandre familien min, og at Evangeliet skal åpne hjerter over hele verden».

«Jeg valgte å følge Jesus. Jeg visste at det ville bli vanskelig, men jeg mistet ikke håpet. Jeg var utslitt, men jeg reiste meg igjen. Frykten jeg kjempet med da jeg var yngre, er borte. Gud er her og Han arbeider i meg».

Møt Sarah fra Nord-Afrika: