Send en hilsen

Retningslinjer for skriving av en hilsen

  • Skriv tydelig, med enkelt språk (helst på engelsk).
  • Ikke nevn Åpne Dører.
  • Unngå omtale av ulovlige væpnede grupper eller av myndighetene.
  • Legg vekt på trøst og oppmuntring.
  • Ikke legg ved penger i brevene.
  • Skriv gjerne fornavnet ditt, og hvilket land du bor i, men ikke hele adressen.
  • Vær oppmuntrende, gjør hilsenen kort, men ta gjerne med ett eller to bibelvers.
  • Send hilsenen til Åpne Dører. Vi sørger for å sende den til rett sted.

Adresse: Tangen 11, 4608 Kristiansand

India – Krishna og Jitendra

krishna-jitendra

Jitendra og familien hans kom til tro på Jesus for snart syv år siden, etter at Gud grep inn i livet deres. Siden da har naboer og lokale ledere sjikanert familien. Du kan være med og oppmuntre dem.

Før Jitendra (nå 21 år) og familien hans kom til tro, tilba de hinduistiske guder. Så fortalte en venn ham om Jesus.
På den tiden var det mye sykdom i familien.

«Jeg led av hodepine og feber fram til jeg deltok på et kristent bønnearrangement. Tidligere hadde jeg utført mange hinduritualer til ingen nytte, men Gud gjorde meg umiddelbart frisk,» forteller Jitendra.

Han begynte å gå til kirke, etterhvert fulgte familien hans med, og foreldrene hans begynte å lese i nytestamentet hjemme. Jitendra og søsknene bestemte seg snart for å fjerne alle hindu-gudebildene på hjemmealteret deres og brenne dem utenfor huset. Familien sluttet også å gi penger til hindufestene.

Snart begynte motviljen mot familien å vokse. Det ble spredt rykter om familien, og Jitendra ble mobbet på skolen. Han mistet til og med sin beste venn.

Etter at familien i fjor enda en gang avviste å delta på hindufestene, begynte folk å kaste søppel og kumøkk i vanningskanalen foran familiens hus. Lukten av avfallet, som råtnet i varmen, var grusom, og det kom mark inn i huset.

«Noen ganger orket jeg ikke engang å spise,» forteller Jitendra. «Vi ba for dem som kastet søppel i vanningskanalen, men på et tidspunkt var vi nødt til å gå til politiet.»

Klagen vakte sinne hos byens beboere. En dag Jitendras mor var alene hjemme, brøt uvedkommende seg inn i huset og banket henne opp, og byrådet truet med å vise bort familien hvis de ikke trakk klagen tilbake.

Dagen etter gikk Jitendras far, Krishna, ut for å gå på toalettet. Der ventet noen menn på ham. Jitendra hørte faren skrike og løp ut for å hjelpe ham, men nådde ikke fram før tre menn angrep ham. De trakk Jitendra gjennom sølen bort til vanningskanalen og trykket hodet hans ned i avfallet. Mens Jitendra kjempet for å få luft, fortsatte de å slå ham med stokker.

Krishna og Jitendra overlevde angrepet. På sykehuset ble det konstatert at Jitendras ene bein var brukket, og en blodåre var sprengt.

Vil du være med å styrke Jitendra og faren hans, Krishna? Du kan be for dem – og du kan sende en oppmuntrende hilsen til familien. Det betyr mer enn vi aner!

Skrivekampanjen slutter 16. april 2017.


India: Meena og Sunita

mena-sunita

Husker du Meena* (32) og Sunita* (25) fra India, som vi skrev om i høst? De to søstrene ble alvorlig mishandlet fordi de fulgte Jesus, og de overlevde så vidt.

Åpne Dører og våre samarbeidspartnere møtte Meena og Sunita i begynnelsen av året for å gi dem hvile og rådgivning. Det ble et møte preget av søstrenes takknemlighet til Herren:

«Gud hadde advart oss på forhånd at forfølgelsen ville komme, og at Han ville ta vare på oss. Vi var forberedt», sa Meena.

Deres historie fortsetter slik:
Etter å ha kommet tilbake til landsbyen, dro søstrene til politiet og fylte ut et skjema, en såkalt FIR (første informasjonsrapport), for å få hjelp og beskyttelse fra politiet.

I India er skikken i slike saker at politiet sender tjenestemenn til landsbyen for å arrangere «en gjensidig forståelse» mellom landsbybeboerne. I utgangspunktet betyr det at angriperne får strenge advarsler om straff hvis de fortsetter å forfølge de kristne. Til gjengjeld blir de kristne overbevist om å trekke tilbake klagene sine.

Til tross for politiets forsøk på å forhandle fram en fredsavtale, samt Meena og Sunita sin vilje til kompromiss, fant landsbybeboerne på noe som gjorde livene deres enda vanskeligere.

En jente fra landsbyen fikk beskjed om å dra til politistasjonen og levere en egen FIR mot søstrene. På falskt grunnlag anklaget hun dem (og Mamta*, en annen kristen søster) for å slå henne da hun hentet vann fra den lokale brønnen. Polititjenestemenn ble bestukket for å registrere saken.

Meena, Sunita og Mamta har måttet forlate landsbyen og bor nå i hjemmet til en kristen leder. Åpne Dørers samarbeidspartnere har engasjert en advokat som hjelper dem i denne kompliserte, juridiske saken.

Samarbeidspartnerne har også sørget for medisinsk hjelp og assistanse til å starte en liten stasjonær butikk som kan gi dem inntekter.

De setter stor pris på våre bønner og oppmuntringer. Husk på dem i dine bønner, og skriv gjerne et oppmuntrende brev for å la dem få vite at de ikke er glemt.

Skrivekampanjen slutter 10. april 2017.

Prestene i Buenaventura, Colombia

Illustrasjonsbilde til skrivekampanjen i Colombia

En av de farligste byene i Colombia er Buenaventura. Denne storbyen ved Stillehavet er kjent for ekstrem vold, kidnappinger, drap og terror.
Det startet i 1990 da FARC begynte å dyrke kokain og rekruttere ungdommer til å kjempe på deres side. Volden har økt siden da, og i dag kjemper kriminelle bander for å holde hele byen under sin kontroll. Det finnes til og med egne hus hvor folk blir likvidert på grusomste vis.
Kirkene blir også angrepet. Bare det å reise fra en del av byen til en annen, kan gi prestene alvorlige problemer. Prester som våger å stå opp mot volden, blir truet og noen blir drept.

En annen stor utfordring for kirken er den okkulte praksisen blant mange kriminelle bander, der de benytter heksekunst for å terrorisere de troende og svekke kirken.

Prestene ber om at byen må bli forandret. Volden er så omfattende at ingen våger å snakke om det, av frykt for å bli drept. Men prestene ser også en mulighet for å dele evangeliet med bandemedlemmer. Det skjer mirakler, og i noen områder er prestene respektert av medlemmer av kriminelle bander.

Da disse prestene hørte om denne skrivekampanjen, ga en av dem uttrykk for sin takknemlighet over å høre at de ikke er alene:
«Gud gjør noe vidunderlig, og våre brødres og søstres bønner vil fullføre det Gud allerede er i gang med å gjøre her i Buenaventura.»

Du kan støtte disse prestene ved å sende dem et oppmuntrende postkort. Skriv til én bestemt prest fra listen, eller til prestene generelt – så vil kortene bli distribuert til alle de prestene vi er i kontakt med.


Husk at mange av dem bare snakker spansk.

Du kan skrive til:

  • Ramon
  • Angelica (kvinne)
  • Carlos
  • Marcos
  • Ana Maria (kvinne)
  • Mateo
  • Timoteo
  • Ester (kvinne)
  • David
  • Pedro
  • Antonio
  • Elizabeth (kvinne)
  • Rubén
  • Judith (kvinne)
  • Obed
  • Simeon.

Skrivekampanjen slutter 1. desember 2016.

Håp for Midtøsten

Iraq_2014_0380100818Oppmuntring til den forfulgte kirke har alltid vært en viktig del av Åpne Dørers tjeneste. Den verdsettes høyt av kristne som møter forfølgelse. Bare å vite at de er husket på, elsket og blir bedt for, gir dem håp i en tid med fortvilelse.

Mange kristne i Midtøsten er imidlertid fanget i en konfliktsone – eller på annet vis utenfor Åpne Dørers rekkevidde. De trenger stadig oppmuntring, også når de ikke kan få tilgang til postkort og brev. Men de har smarttelefoner og kan få tilgang til internett. Til og med i Aleppo i det krigsherjede Syria er det av og til internettforbindelse!

Av den grunn har Åpne Dører designet en ’app’ som er tilgjengelig for mennesker i forskjellige land i Midtøsten. Ved å laste ned på sin egen telefon kan kristne i Damaskus, Aleppo, Erbil, Bagdad, Betlehem, Kairo og andre steder i Midtøsten også motta oppmuntrende hilsener fra sine søsken rundt omkring i verden. Hver dag.

App’en er enkelt laget, så den kan fungere selv med dårlig internettforbindelse. Og vi håper at den snart vil være full av oppmuntrende innhold. Det kan du være med på å sikre!

Slik sender du en elektronisk hilsen

Du har flere forskjellige valgmuligheter når du vil sende din elektroniske oppmuntring. Du kan sende din hilsen som her (sendes til norway@od.org):

  • En kort tekst: Dine ord kan bringe stor trøst og håp til forfulgte kristne. Men hold hilsenen kort og ”mobilvennlig”: høyst 500 tegn (ikke ord!).
  • En tekst med bilde: Du har sikkert hørt det før: Et bilde sier mer enn tusen ord. Legg til et bilde til din tekst på maks 500 tegn. Eller sett inn en tekst i bildet, maks 100 tegn, som fyller maks en femtedel av bildet. Vis ingen ansikter på bildet – for sikkerhetens skyld.
  • En kort video: Film din oppmuntring – en personlig hilsen, et bønnemøte, bibelsk innhold eller lignende. Hold videoen under 15 sekunder, under 1 Gb i størrelse og i et standardformat.
  • Et lydopptak: Snakk inn og ta opp en personlig oppmuntring. Eller spill inn en kristen sang. Sørg bare for å lagre opptaket i MP3-format, ikke lenger enn 30 sekund.

Ut over individuelle retningslinjer så husk også å følge den mer generelle veiledningen.


Jeovani fra Den sentralafrikanske republikk

JeovaniKrisen i Den sentralafrikanske republikk (CAR) har satt uutslettelige spor i sentralafrikanernes liv, blant annet for de tre unge guttene i Bangui.

Den 14. april 2015 avfyrte Seleka-opprørere en panserverngranat inn i Den evangeliske brødremenighet i kvarteret Cité Jen XXIII i hovedstaden Bangui. Gudstjenesten hadde nettopp startet og kirken var full. Eksplosjonen drepte syv kirkegjengere og minst 33 ble alvorlig såret.

Åpne Dører har siden den skjebnesvangre dagen vært involvert i livene til disse tre ofrene og hjulpet på ulike måter, blant annet ved å skaffe proteser og å betale for skolegangen deres. Men de tre guttene trenger fremdeles mye oppmuntring mens de forsøker å venne seg til et liv med proteser.

Vil du be for dem? Be om at Gud må gi dem styrke til å ta de utfordringene de står overfor med å tilpasse seg et liv med handicap. Be om at familiene deres må være i stand til å gi dem omsorg og god oppfølging.

Du kan også oppmuntre dem ved å skrive en hilsen. Det vil bety mye og vil være en stor støtte for dem, sier en lokal medarbeider:
«Det er et bevis på at mennesker bryr seg om dem både i CAR og andre steder, og at de er viktige og har en plass i denne verden. For disse guttene vil det å kunne vise brevene til andre være oppmuntrende og hjelpe dem til å komme seg over lidelsen og smerten.»

Skrivekampanjen varer til 1. desember 2016.


Mercy James i Nigeria

mercy-james

22-årige Mercy er fra Gwoza i det nordøstlige Nigeria. Hun og andre, hovedsakelig kristne, som pleide å kalle Gwoza for sitt hjem, måtte hjelpeløst se på mens Boko Haram satte opp en leir i fjel­lene øst for landsbyen og snart begynte å trenge seg inn i områ­det. I juni 2014 beleiret de lands­byen og erklærte et kalifat.

Opprørerne ankom til Mer­cys nabolag midt på natten. Alle i landsbyen løp for livet. Angri­perne kidnappet Mercy og andre kvinner og tok dem med til den nærliggende landsbyen, som også var beleiret.

«De spurte om jeg gikk med på å bli muslim og gifte meg med en Boko Haram-medlem. Jeg tryglet dem om å gi meg lov til å forbli kristen, men det falt for døve ører. De slo meg og sa at jeg aldri måtte nevne kristen­dommen igjen i leiren. Så sa de at de ville skaffe en mann til meg».

Et par uker senere fikk Mercy en mann. Hun ønsker ikke å gå i detaljer om det arrangerte ekte­skapet. «Hver dag bød på tårer og frykt for det ukjente», er alt hun vil si.

Hun var vitne til hvordan kristne menn som avviste å for­nekte Kristus, ble drept. Mercy kunne ikke holde ut torturen og ga etter for deres krav. «Jeg vet at Gud så til mitt hjerte, men det var fortsatt vanskelig å få sove. Jeg ba og fastet som aldri før. Jeg tigget Gud om å gripe inn».

Etter at Mercy hadde tilbragt fem uker i fangenskap og fem dager i ekteskapet, trappet regje­ringen opp sin innsats for å gjen­erobre Mubi. En bombe ble kastet på huset hvor hun ble holdt fan­get, og alle unntatt Mercy døde.

Mercy ble ført til en legekli­nikk der hun fikk førstehjelp, og endte i en leir for fordrevne. Etter at den lokale kirken hadde gitt så mye de kunne, trådte Åpne Dører til for å sikre henne den nødven­dige legehjelp, behandling av hen­nes traumer og hjelp til å skaffe seg en bærekraftig inntekt.

Mercy står overfor mye usik­kerhet, men fordi hun har sett Guds barmhjertighet, stoler hun på Ham for sin framtid. «Gud red­det mitt liv for en hensikt.»

Du kan hjelpe henne i hennes usikkerhet ved å be for henne og ved å sende en oppmuntrende hilsen. Følg skriveanvisningen øverst. Skrivekampanjen utløper 16. november 2016.


Writing campaign for Makshet

makshet

Encourage Makset and his family in their new home.
After facing mounting pressure in Uzbekistan, Makset Djabbarbergenov, a former Uzbek house church pastor, and his family fled to Kazakhstan. He had been accused of practicing religion outside of state regulation. With the hope that he would be extradited, Uzbek authorities alerted the Kazakh police and he was arrested in September 2012.

Makset spent three months in a Kazakh prison. In November 2012 his wife, Aygul, was informed that a Western European country Sweden had offered them asylum. This answer to prayer was fully realized when the Kazakh government agreed release him from prison.

Makset and his family are acclimating to their new life in Western Europe. "We still don’t know why we are here, but now we must learn the language, adapt to this climate and culture, and get our health strong again" says Aygul. Both Makset and Aygul are seeking the Lord’s direction in their lives. Makset expresses a desire to reach the people of the Turkic world, but he is content to wait on the Lord. "There is so much work to do there for God," he says, "so I am still asking every day since I arrived in Europe, ‘Why are we here? And where do we go from here?’"