Sri Lanka mandag 1. juli 2019
Første påskedag ble Sri Lanka rammet av terror. Tre av åtte bomber gikk av i kirker fylt av mennesker som feiret Jesu oppstandelse. Kort tid etter reiste Tala*, en av våre medarbeidere for å besøke familier som ble rammet. Under ett av disse besøkene fikk hun høre om Verlini, en av kvinnene som mistet livet i Zion Church.
Verlini (36) fra Sri Lanka Født: 05.10.1983 Død: 21.04.2019
«Det er bare to uker siden angrepet og folk er på vakt. Militæret er overalt – de stenger veier, gjennomsøker biler og ser etter mistenksomt materiale. Vi ankommer til slutt hjemmet til Arasaratnam Verl. Han viser oss bilder og forteller om søsteren sin, Verlini (36). Hun er en av de 29 som mistet livet i angrepet på Zion Church. Verlini var søndagsskolelærer, og en kvinne som virkelig levde med Gud. Hele 27 ganger hadde hun lest igjennom Bibelen fra perm til perm, og hun delte ivrig Guds ord med barna. Det hadde hun gjort også denne påskedagen. Verl forteller hvordan hun hadde undervist barna om synd, og bedt dem innstendig om å bekjenne sine synder og ta imot Jesus som sin frelser. Det skulle bli hennes siste ord til søndagsskolebarna i Zion Church. Sammen med nevøen sin Jackson (13), gikk hun og de andre barna for å kose seg med snacks etter samlingen. I samme øyeblikk gikk bomben av, og Verlini og Jackson ble drept momentant.
Verl mistet sin eneste sønn og sin kjære søster i angrepet. Han sier: «Jesus døde på langfredag, men første påskedag stod han opp igjen. Min sønn og min søster døde også, men de ble reist opp med Jesus den dagen. Jeg velger å tenke at de ikke ble drept, men at de ble sådd. De er som såkorn. Og blodet til martyrene, det er kirkens såkorn.»
Verl viser bilde og forteller oss om Ranjith (39), Verlinis ektemann. Han ble hardt skadd under angrepet; blant annet hadde han tredje grads forbrenning. «Ranjith døde av skadene en uke etter bombingen. Han var ingeniør og hadde svart belte i karate. Han var en sterk mann, men sovnet inn til slutt.» Med sorg forteller Verl oss om Eliza (6) og Rufus Isac (8), de to barna som Verlini og Ranjith etterlater seg. Eliza ble hardt skadd. Den vesle kroppen hennes ble rammet av granatsplinter, og legene måtte fjerne livmoren for å berge livet hennes. Hun er blind på det ene øyet, og legene kjemper for å redde synet på det andre.
Til tross for smerte, sorg og tap har Verl dedikert livet sitt til Gud, selv etter angrepet. «Jesus er min faste klippe,» sier han. «Jeg er intet. Jesus er alt.»
Søndag 5.mai er vi på gudstjeneste i samfunnssenteret hvor menigheten Zion midlertidig holder til. Stedet er sterkt bevoktet, og bevæpnede menn kan sees både foran og bak bygningen og på taket.
Inne i kirken står hundrevis av mennesker med hendene løftet i lovprisning.
Pastor Roshan Mahesa ærer Verlini, Jackson og de 27 andre som døde i angrepet første påskedag:
«De er martyrer,» sier han. «Nå er de hjemme hos Jesus.» Han leser deretter opp navnene på de som ble skadet, også Eliza. Han stopper opp ved hvert navn og gir tid til bønn. Menigheten står innfor Gud i bønn og lovprisning. De roper om helbredelse og ber om hjelp til å elske og tilgi.
Pastorens budskap er hentet fra Daniel 3, der Daniels tre venner blir kastet i ildovnen. Da Nebukadnesar ser inn i flammene, oppdager han fire menn som vandrer fritt inne i ilden.
«Hvorfor må vi vandre gjennom disse flammene?» spør pastor Roshan. «Nå vet vi kanskje ikke hvorfor, men Gud går sammen med oss i ilden. Og han gråter med oss. Han er den fjerde mannen.»
«Herre, jeg er fortvilet og lei meg. Jeg forstår ikke hvordan du kunne tillate dette å skje. Men dine veier er høyere enn mine veier, og dine tanker er dypere enn mine tanker. Herre, hjelp meg. Hjelp dine barn å se lyset fra din nåde i dette mørket»
«Det største behovet akkurat nå er dine bønner. Be om at de kristne ikke skal miste motet på grunn av disse forferdelige angrepene.
Ikke-kristne kan finne på å bruke denne hendelsen til å få mennesker til å tvile på Jesus ved å spørre dem: ‘Hvor var din Gud da dette skjedde?’
Be om at kristne ikke skal si fra seg troen som et resultat av at det tragiske som har skjedd her.
Be om at de heller må vokse og bli enda sterkere enn før.»
