India mandag 1. juli 2019
Da Shadra tok imot Jesus, opplevde hun mye motstand og diskriminering fra sine nærmeste. Men etter hvert gikk det bedre, og Sharda startet til og med en skole og et kristent fellesskap i landsbyen. Men så rammet forfølgelsen på nytt; og denne gangen var det sønnen det gikk ut over. En tidlig morgen ble han brutalt skutt av hindu-ekstremister. Han overlevde mirakuløst, men har måttet flykte til en annen by etter angrepet.
Jeg heter Shadra* og kommer opprinnelig fra det sentrale India. Etter å ha giftet meg inn i en familie i det nordlige India, fulgte en vanskelig periode. Det var tøft å venne seg til de kulturelle forskjellene, med restriksjoner som jeg tidligere ikke hadde forestilt meg. Jeg fikk ikke lov å gå utenfor husets fire vegger eller ha kontakt med utenforstående. Livet var vanskelig, og som kvinnene i lokalsamfunnet ble også jeg sett ned på. Jeg ble satt til hardt arbeid, og opplevde vold og trakassering i hjemmet. Som følge av dette, ble jeg deprimert. Til slutt klarte jeg å flykte til noen venner i nabobyen, og det var da jeg kom i kontakt med kristne. De fortalte meg om Jesus og hans kjærlighet, og jeg ble med i et kristent fellesskap. Etter noen måneder fant svigerfar ut hvor jeg bodde, og kom for å hente meg. Han lovet meg at ting skulle bedre seg hjemme, noe det også gjorde. Men da de fant ut at jeg hadde tatt imot Jesus, presset de meg til å gi opp troen. Etter en tid oppdaget de at jeg ikke var like opprørsk som før, og de tillot meg derfor å holde fast på troen.
Jeg kjente på en nød for kvinnene og barna i lokalsamfunnet, og det førte til at jeg startet en skole. Jeg samlet også kvinnene til fellesskap, og jeg opplevde at folk respekterte meg for mitt sosiale engasjement. Nå fulgte noen rolige år, men i fjor rammet forfølgelsen på nytt.
En tidlig morgen var sønnen min på vei til skolen. Det var en betydningsfull dag; han hadde bestått en viktig eksamen og var blitt tatt opp ved en av de beste høyskolene. Vi var svært glade! Men gleden var kortvarig; sønnen min ble stoppet på veien og slått av en gruppe ukjente menn. Vi fant senere ut at de kom fra en lokal hindu-ekstremistgruppe. En av dem skjøt sønnen min i magen. De ville hevne seg på oss for arbeidet jeg var involvert i, og for at vi delte evangeliet. Sønnen min ble i all hast brakt til sykehuset. Takk Gud, han overlevde!
Det er nå gått noen måneder siden dette skjedde, men vi kjenner fortsatt på frykten. Midt i det vonde vi gjennomgikk, fikk vi besøk av Åpne Dørers lokale partnere. De ba med oss og støttet oss, og oppmuntret meg til å fortsette arbeidet blant kvinnene. Siden jeg har erfaring med å sy, sørget de for fire symaskiner. Dermed har vi kunnet starte en liten bedrift som gir oss viktige inntekter. Dette er svært betydningsfullt for kvinner som tidligere har blitt sett ned på og utnyttet. Arbeidet til kvinnene er av høy kvalitet, og de lokale myndighetene har inngått en midlertidig prosjektavtale med oss.
Jeg fortsetter å lede det kristne fellesskapet, og nå er vi over 40 familier som samles hver søndag! Gud har vært god mot oss. Jeg bor fremdeles i den samme landsbyen, på tross av at de som prøvde å drepe sønnen min går ustraffet. Vil du be for meg og min familie, og for tjenesten jeg står i?
