Til å begynne med hadde jeg forventet at en rasende mengde lokalfolk skulle komme over oss med voldelig ødeleggelse, men det skjedde ingen ting. Etter en stund slappet også jeg av, og gikk inn i glad feiring og priste Gud for Hans tydelige arbeid på denne øya.
Ettersom natten skred fram ba vi, lyttet til Ordet og gledet oss over sang og dans som ble presentert av ungdomsgrupper og flere kor fra andre menigheter på øya. Lovsangsfeiringen fortsatte hele natten til tidlig neste morgen.
Det var Good Friday (langfredag) 2012, og sannelig var det en god fredag!
Jeg var privilegert og fikk være vitne til noe jeg aldri trodde jeg noen gang kom til å se: kristne brødre som kunne være så fri og som kunne lovsynge Kristus på denne spesielle øya. Enda viktigere var det faktum at dette var en økumenisk helnatts gudstjeneste som brakte alle kirkene på øya sammen!
Brødrene hadde tidligere på dagen fortalt hvordan de for bare noen år siden måtte holde Bibelen godt skjult, siden bare synet av den ville føre til opprør og til og med fysiske konfrontasjoner fra de lokale muslimene.
Av nød måtte de be i hemmelighet, i stillhet og under konstant frykt for angrep fra lokalbefolkningen.
Kristen musikk var bannlyst
Kristen musikk var bannlyst og det skjedde ingen musikalsk lovsang. De få kirkene som våget å møtes åpent var utsatt for konstant trakassering, medlemmene ble avvist, isolert og hånet når noen fikk øye på dem på veiene i denne historiske byen.
De hadde bekjent hvordan det svært lille kristne lederskapet var delt og mistenksomme mot hverandre. Noen ble mistenkt for å ha kompromittert av frykt, mens andre ble sett på som for militante, noe som førte til unødvendige gnisninger med de lokale muslimene.
Man antok at dette var stedet for de tidligste swahili bostedene langs kysten av Øst Afrika, og øya var et senter for arabisk poesi, kunst og håndverk. Dens stilling langs en av de viktigste historiske arabiske handelsrutene resulterte i en befolkning som stort sett er muslimsk.
Nå skryter de av at de er et av muslimenes helligste pilegrimssteder med graven til en muslimsk lærd som man hevder er en direkte avstamming av profeten Muhammed. Det er stedet for en årlig pilegrimsreise og tiltrekker seg trofaste muslimer fra hele verden som tar del i seremonier som ærer profetens fødselsdag.
Det hadde vært stor motstand på denne øyen
Siden øya er islamsk var øya sterk motstander av kristen innflytelse i årevis.
Men disse modige og sterke kristne misjonærene var utholdende i bønn og trofast tjeneste. I løpet av de vanskelige årene tålte de vedvarende forfølgelse, direkte avvisning, trolldomskunster og dyp ensomhet helt til Herren til slutt seiret.
En pastor som bor i området er partner til Åpne Dører. Han fortalte hvordan Gud av nåde begynte å arbeide etter år med inderlig bønn.
"Endringen kom gradvis. Gud arbeidet i det stille, varsomt og sakte. En etter en av pastorene begynte å forstå at vi måtte forenes og bli ett i Kristus. Vi skjønte at vår makt og styrke lå i enhet og ikke i munnhuggeri og mistillit."
"Vi begynte med å snakke om nødvendigheten av å stå sammen. Og de som var av den samme ånd begynte å be om Guds hjelp for å forene kirkens lederskap. Det var ikke lett! I begynnelsen syntes det som om de indre stridighetene så ut til å bli verre mens vi ba. Men, sakte, så vendte Gud hjertene og til slutt dannet vi et fellesskap for pastorene. Det var virkelig et gjennombrudd!"
Han fortsatte: "Sammen begynte vi å holde felles bønn for øya, og nå ser vi svarene på de bønnene. Etter rundt 10 år kan vi nå ikke bare tilbe fritt, vi har til og med en kristen radiostasjon som sender over hele øya 24/7!"
Han forklarte at stasjonen er verdsatt til og med av det muslimske presteskap. "Det er fordi vi ikke bare sender evangelisk undervisning, men vi har også undervisning om sunne forhold og hvordan bygge sterke familier. De lokale lederne forteller oss at samfunnet har nytte av denne undervisningen.!
"Vi er klar over at det bare er på grunn av Guds hjelp at vi vant tillit og fikk støtte fra lokalbefolkningen."
"Vi har også sett av antall kirker øker dramatisk de siste ti årene siden det har vokst opp menigheter for de innfødte, og andre tjenester har også blitt mer modige og har sendt misjonærer hit."
"Fordi dette er så sensitivt kan jeg ikke fortelle mye om muslimske konvertitter, men bare vit at Gud bringer inn sin høst blant disse menneskene, og vi priser Ham!" avsluttet Åpne Dører partneren.
Det var virkelig en God Fredag!
BØNN:
1. At enheten til disse brødrene må bli enda mer styrket.
2. At freden som de nå nyter må vare i mange år slik at de får rom for å evangelisere.
3. At hemmelige troende blant dem må bli varig grunnfestet i Kristus.
4. At Herren vil lønne trofastheten til disse Hans tjenere og gi dem fremgang i fortsettelsen av Hans arbeid.
5. At de alltid må handle i Guds visdom og fortsette å være løsningsbærere for forskjellige onder som plager øya – til Guds ære.