De messianske troende fra Arad har møttes i parken i to år nå. Tidligere har de hatt møter i et hus, men myndighetene gjorde det klart at det ikke var tillatt pga sone-restriksjoner. Menigheten aksepterte avgjørelsen.
På den tiden var det også andre utfordringer ved å holde møtene i et hus. Ukentlig måtte menighetens besøkende forholde seg til Gur Chassidim, en ultra-ortodoks sekt innen jødedommen som aktivt kjemper imot den messianske menigheten. Flere av Gur Chassidims medlemmer stod da på framsiden av huset og ropte til menighetsmedlemmene, og forbannet dem til og med.
Selv om møtene i parken er synlige og åpne for alle, kan de være der uten innblandning fra ultra-ortodokse innbyggere. Ifølge den gammeltestamentlige lære, kan en dagsreise på en sabbat ikke være lenger enn 1200 meter. Parken er simpelthen for langt unna til at Gur Chassidim kan reise dit og protestere. I parken kan de samles i fred.
Trakasseringen av de jødiske innbyggerne i Arad som er messianske troende, fortsetter å være en del av dagliglivet deres. Flere troende forteller Åpne Dørers arbeidere hvordan ultra-ortodokse jøder ukentlig demonstrerer høylytt utenfor husene deres.
Her i parken møter de en fredelig atmosfære. En varm vind blåser fra øst, og gjør de tretti varmegradene utholdelige for de troende i skyggen av pinje-treet. Et keyboard er satt på "føttene", en av de troende deler ut et ark med sangene vi skal synge denne sabbaten. Noen hundre meter til venstre spiller en gruppe ungdommer fotball. I enden av fotballbanen kneler to muslimer ned for deres bønner til Allah.
En stor del av menigheten ankommer parken med en turbuss lange før møtet begynner. Dermed får de også nok tid til å treffe hverandre. En liten gutt, rundt fem år gammel, ramler overende på stolen sin. Faren hans hjelper ham opp igjen og børster vekk støvet fra de svarte buksene. I mellomtiden har de eldste og lovsangslederne gått til sides for en liten bønnestund. I midten av sirkelen av stoler har noen medlemmer lagt ut et teppe; barna gjør det snart til sitt område.
De troende finner plassene sine og pastor Yoyakim starter møtet. Det er så fint å se hvordan de små barna leker på teppet mens pastoren snakker eller når menigheten synger lovsanger. På et tidspunkt ber pastoren barna komme fram. En gutt med grønn caps har en gitar i hendene og begynner å spille og alle de små vennene hans begynner å synge.
Etterpå spør pastoren om noen av de troende har et vitnesbyrd. Mange kommer fram. En kvinne forteller om helbredelsesprosessen fra psoriasis, som startet etter at noen ba for henne. En mann ber om menighetens tilgivelse for måten han levde på en stund. Til slutt kommer en gutt fram. Han ber om forbønn for papegøyen hans som har flydd bort.
Deretter dro barna for å ha sitt eget møte ved noen bord så langt borte at vi ikke kunne høre dem lenger. Taleren tar oss "mer enn 5000 år tilbake" i tid til da Kain og Abel levde. Selv om det rundt forbi er mennesker som rir på hester, gutter som spiller fotball, et forelsket par som vandrer hånd i hånd og to politimenn som har piknik, konsentrerer de troende seg om talerens ord.
For et privilegium å få muligheten til å møte disse troende og tilbe sammen med dem. Flott å se hvordan de står fast på tross av all motstand de møter, å se deres glede og enhet når de kommer sammen.
Bønneemner:
- takk Herren for kjærligheten og tålmodigheten de messianske troende har til deres ultra-ortodokse naboer. Et menighetsmedlem forteller: "De minner meg ofte om å be for dem; hver gang de står utenfor huset mitt."
- for menigheten som må møtes i parken; be om at dette åpne vitnesbyrdet også vil dra andre av parkens besøkende til Jesu Kristi legeme.
- be også for visdom hvordan de best skal forholde seg til de ultra-ortodokse når de lager problemer i de troendes nabolag og rundt husene deres.