”Elevenes personlige følge med Herren er det som betyr noe,” sa pastor Adhikary til en Åpne Dører medarbeider som besøkte BICT i november. ”En gang nektet jeg å gi vitnemål til en student, selv om karakterene var gode … Karakterene er ikke nok; studentene trenger å vise disiplin og stabilitet når det gjelder deres personlige tid med Gud,” sa han.
Vitnemål fra BICT’s ettårige kurs er et opplegg for studenter som bor på skolen. Pastor Adhikari gjør et poeng av å skape sterke bånd med studentene sine, og kombinerer morgenandaktene med nært tilsyn og veiledning hver dag. Derfor har BICT kun 15 studenter per år, de fleste kommer fra tradisjonell kristen og hinduisk bakgrunn. Skolen mangler aldri søkere, selv om den er liten og low key sammenlignet med andre etablerte bibelskoler i Bangladesh. ”Studentene er BICTS eneste annonsører,” sa pastor Adhikari.
Den tidligere hinduen Tapan tilhører Chakma-folket i Kagrachari-distriktet. Han begynte å studere ved BICT sammen med sin kone i mars 2011, og ønsker å tjene som evangelist i nærmeste fremtid. ”Det er mitt ønske å tjene Herren og hans folk,” sier Tapan til Åpne Dører. ”Jeg ønsker å studere grunnleggende teologi etter BICT; jeg ønsker å vite mer om Gud – Jeg vet ikke hvor jeg kommer til å tjene etter alt dette, men jeg vil gå dit Herren kaller meg … Be for meg at jeg må vokse som en Jesu Kristi etterfølger.”
Åpne Dører har støttet den teologiske opplæringen av BICT-studenter siden 1998. 12 av 15 utskrevne studenter er enten i fulltids tjeneste i en eller annen kirkelig tjeneste, eller arbeider for kristne ikke-offentlige selskaper eller organisasjoner. Pastor Adhikari, som etablerte BICT i 1991, er ikke overrasket hver gang han får en oppringning fra kirker og institusjoner som kommer med ros av hans tidligere studenter.
Noen få ferdige studenter ender imidlertid opp med å arbeide for ikke-kristne selskaper, slik som James og Shargur. De fikk sine vitnemål, sammen med sine koner, i henholdsvis 2003 og 2004. Etter det ble de ansatt i en tekstilfabrikk i Gazipura distriktet. De har en arbeidsstyrke på 4 500 arbeidere, de fleste muslimer. De to troende ringte til sin tidligere rektor i 2008:
”Hva kan vi gjøre for folket på arbeidsplassen vår?” spurte de meg, sa pastor Adhikari. Etter den samtalen begynte de å ha bønnesamlinger i huset sitt hver uke, der de kun inviterte venner de kjente på tekstilfabrikken. Snart kom også flere av medarbeiderne. Det førte til uro i selskapet og de mistet nesten jobbene på grunn av det de gjorde. Under de første bønnemøtene ble det kastet stein på hjemmene deres. For øyeblikket har de ikke noe sted hvor de kan møtes som en menighet. De har fremdeles ukentlige samlinger, der de flytter fra hjemmet til en troende til en annens hjem.”
I mars 2011 flyttet BICT til et annet sted langt fra de travle gatene og høye husene i Dhaka by. ”Det er færre distraksjoner i dette området, noe som er godt for studentene. Jeg brukte ofte å klage på dem når de gikk glipp av morgenandaktene. Nå er det lettere for dem å våkne opp tidlig om morgenen,” sa pastor Adhikari som bryr seg om de små ting.