’Den 15. april, kjent som ’Soldagen,’vil det skje en massefeiring i Pyongyang og andre byer i Nord-Korea. Feiringene vil bli fargerike og fulle av liv. Over hele verden, fra Lima til Tokyo vil det være møter, seminarer og mye som skjer. Å være i Pyongyang på Soldagen er simpelthen en vidunderlig opplevelse uten sidestykke.’
De nordkoreanske propagandistene er aldri uten superlativer. De har rett angående én ting: de planlagte festlighetene i Nord-Korea har ingen paralleller noe sted i verden. Spesielt vil ’Arirang’ masseforestillingen bli større en vanlig. Masseforestillingen er designet for to hensikter: å imponere verden og å gi ære (og til og med tilbedelse) av lederne. Uten tvil vil det bli lagt stor vekt på glorifiseringen av Kim Jong-Un, som fikk makten da hans far Kim Jong-Il døde i desember.
Feiringen vil ikke bare skje i Pyongyang, men over hele landet må innbyggerne delta i det som skjer, for å minnes sine ledere. Disse hendelsene varierer fra å leke spill til lokale danseoppvisninger. Men det er mer. Nord-Korea annonserte til folket at de kunne forvente ’en sjenerøs gave fra den respekterte kamerat Kim Jong-Un.’ Ofte betyr det en ekstra rasjon mat. Nord-Korea planlegger også en endelig åpning av sitt dyreste, pyramideformede hotell i Pyongyang. Det tok 24 år å bygge hotellet. Det egyptiske telefonselskapet som fikk rettighetene til å lage et mobilnett i landet, ga penger til avslutningen av bygget.
Feiring med smell
Nord-Korea ønsker å feire 2012 med ’et smell’ og derfor planlegger de å sende opp en satellitt i april. Det er fremdeles uklart om regimet virkelig vil forsøke å skyte satellitten opp i verdensrommet. Hvis de gjør det, vil det internasjonale samfunn, spesielt USA og Sør-Korea, ha truet med å avstå fra å gi den lovede mathjelpen. En annen stor begivenhet er den fjerde Partikonferansen som er berammet til midten av april. Kim Jong-Un vil mest sannsynlig motta nye, viktige posisjoner i statsapparatet.
Likesom israelittene, som arbeidet seg til døde til ære for Egypts faraoer, lider det nordkoreanske folk under den økte byrden. Det er obligatorisk å feire minnedagen og ’statens framgang.’ For eksempel er det allerede mange mennesker som daglig praktiserer dans. Man ser mange kvinner i parker og på andre offentlige steder. For å skape en stemning av feiring, har partimannskap gitt dem ordre om å bære sine drakter mens de øver til 15. april. På tross av kulden bærer kvinnene tynne skjørt. Øvelsestiden holdes om ettermiddagen og varer til kl 19. Vanligvis går kvinnene til det svarte markedet for å handle om ettermiddagen.
Gatene må være rene, leilighetskomplekser, hjem, gjerder og så videre må få ny maling. Innbyggerne må selv betale for det. Mange husholdninger må bidra med 20 000 won for statens ’periode med total mobilisering’ og de kommende artistiske forestillingene. For å kjenne tyngden av dette beløpet: en gjennomsnittsarbeider mottar en månedslønn på kun 2000 won. Men folk som har mulighet for å drive handel på det svarte markedet, har en inntekt på litt mindre enn 2000 won per dag. Og for å sammenligne det med vestlig valuta: på et visst svart marked i Nord-Korea er en amerikansk dollar verdt 5300 won.
De kristne stålsetter seg
Som sine medborgere, stålsetter også de kristne seg for april. Det er en forferdelig måned for dem. De våkner opp hver dag i et land som er fullt av tilbedelsen av sine ledere. I april vil den tilbedelsen nå en ny historisk topp. "Ifølge den nye propagandaen har Kim Jong-Un universitetsgrader i politikk, økonomi, historie og militære," skrev en kirkeleder nylig. "Han tok også grader i engelsk, fransk, tysk og italiensk under sitt toårige studie i Sveits og nå holder han på å lære kinesisk, russisk og japansk. Kim Jong-Un viste tegn til genialitet fra han var tre år gammel, da han memorerte og kunne skrive et dikt skrevet med kinesiske tegn som Kim Il-Sung skrev ned. Og da han var 16, diskuterte han og presenterte en avhandling om "Kim Il-Sungs utmerkede militærkommando under frigjøringskrigen." Det finnes en mengde mer uttalelser som guddommeliggjør Kim Jong-Un, men jeg vil bare nevne dette," skrev den nordkoreanske kristne.
Enda verre er regjeringens økte terrornivå. En kirkeleder beskrev det i et brev: "Alle ledere, innbyggere og til og med studenter blir tvunget til å delta i møter. Mellom 30. desember og 8. januar har det vært grundig etterforskning for å finne noen som ikke har deltatt godt nok, eller som ikke har deltatt i det hele tatt i landesorgen over Kim Jong-Il. Derfor blir alle kritikkmøter og selvrefleksjons-klasser nøye overvåket og hemmelige agenter sees over alt. Alle disse tingene er for å forhindre noen slags form for farlige individuelle elementer som ikke kan hengi seg til "militæret først" politikken og som protesterer på det nåværende systemet. Det virker som om det er del av et ekstremt terrorregime kun for å skape en skrekkatmosfære. Det er svært vanskelig å si det vi mener, til og med til familie og venner. Det er en stor mulighet for at vi vil bli arrestert hvis vi snakker fritt."
BØNN:
Den nordkoreanske kirke er svært takknemlig for bønnene fra sine utenlandske brødre og søstre i løpet av disse vanskelige ukene. "Mange takk for at dere støtter oss rikelig med kjærlighet og bønner. Vi vil alltid lytte nøye til det Den Hellige Ånd sier oss, og vi vil følge Hans ledelse i tjenesten vår og i livet vårt. Vi vil enda mer forsøke å leve ifølge Hans Ord og vilje."