Sofia har tilgitt de som drepte foreldrene hennes

Forbønnen og støtten fra Åpne Dører har betydd en forandring for Sofia.
Det er nå mer enn to år siden Sofia ble mottatt på Åpne Dørers barnehjem. Sofia kom dit om kvelden den 19. august 2009, nesten fire måneder etter den traumatiske opplevelsen da moren og faren hennes ble skutt og drept av colombiansk gerilja den 24. april 2009.

colombia-crying-trauma-460pxEn jente fra barnesenteret som blir trøstet (ikke Sofia)

Besteforeldrene på farssiden visste at de ville ta seg av henne på barnehjemmet, og at hun kom til å få en utdannelse som de selv ikke hadde. De sa at det var svært vanskelig for dem å støtte tre barn, siden Sofia har en yngre søster og en liten bror. Bestefaren la til: ”Verken kirken eller vi vet hvordan vi kan hjelpe Sofia. Pastoren vår er svært snill og omtenksom, men akkurat nå er det ingen som kan hjelpe oss med å helbrede den store smerten vi har i hjertene våre.”

Til å begynne med virket det som om Sofia prøvde å undertrykke minnene om tapet for å hjelpe henne gjennom smerten hun gjennomgikk. Hun gråt når hun tenkte på at hun aldri ville få se foreldrene igjen. Da hun kom til Barnesenteret, sa hun: ”Jeg visste egentlig ikke hvem Gud var … Jeg anklaget Gud og ønsket ikke å vite noe om ham. Så lærte veilederne her meg med mye tålmodighet om hvordan man blir kjent med Ham gjennom Bibelen, og nå har jeg et nærmere fellesskap med Ham.” Åpne Dører startet en brevkampanje mindre enn en måned etter tragedien for å støtte Sofia, og i løpet av et års tid, mottok hun flere hundre brev skrevet at forskjellige mennesker rundt omkring i verden, mennesker som har bedt for henne.

er Sofia 13 år gammel og klarer seg veldig bra. Hun deltar i et lovsangsband og ønsker å bli misjonær. Hun ønsker å studere forretningsadministrasjon og å ta seg av søsknene. ”Jeg har lært mange ting her,” sier Sofia. ”For eksempel er jeg med i et gymnastikkteam og jeg kan lett bøye og strekke meg. Det er fordi de lærte meg hvordan jeg skal gjøre det.” Sofia deltar også i et prosjekt med tradisjonelle danser fra forskjellige deler av Colombia. Dette startet i oktober 2010. ”Jeg liker å danse, og er veldig glad for dette prosjektet,” sa Sofia.


Hun prøver å huske bare det som var godt
Midt i aktivitetene som skjer på Barnesenteret, sa Sofia at hun sjelden snakker om foreldrenes død på grunn av smerten det gir henne. Det er et vondt minne som hun hver dag bærer med seg, men hun prøver å huske bare det som var godt. Hun kan undertrykke tankene ved å gjøre mange ting, men tårene kan renne uten kontroll når hun husker den siste kontakten hun hadde med foreldrene, i de øyeblikkene da de var i ferd med å dø.

Jeg savner foreldrene mine, søsteren og broren min, men jeg vet også at dette stedet er det nye hjemmet Gud har gitt meg … her har jeg ting jeg ikke kunne forestille meg … og jeg har venner,” sa Sofia. Helbredelsesprosessen krever tid og hun vil trenge å fortsette med å konfrontere virkeligheten sin og må lære å leve med ensomheten etter foreldrenes fravær. Hun må også lære å håndtere skiftene i Barnesenteret siden noen av vennene hennes avlegger eksamen eller flytter av forskjellige grunner. Likevel kom tårene på Sofias kinn da hun så venninnen Blanca gjennomgå den første avslutningsseremonien på skolen i desember 2010.

Sofias bestemor vet at helbredelsesprosessen ikke er lett, men hun føler seg takknemlig for barnebarnets muligheter på Barnesenteret. Hun sier at det ikke er trygt der hun selv bor. Selv om geriljaen har mistet mange menn i rekkene og er underlagt nytt lederskap, så fortsetter de å forårsake død i regionen der hun bor. Det er farlig for Sofia der på grunn av familiens historie. Pastorer, ledere og barn lever i konstant trussel fra bevæpnede venstreorienterte grupper som hater det evangeliske arbeidet som pastorene gjør, fordi det endrer tenkemåten til befolkningen og medlemmene av gruppene deres.

Etter en lang og hard sørgeprosess har Sofia blitt i stand til å tilgi folkene som myrdet foreldrene hennes. Hun har vokset til å forstå at Gud ikke tillot at foreldrene døde bare for å såre henne. Hun aksepterer at Gud elsker henne og at Han vil lede henne gjennom sorgen og smerten hun følte på grunn av tapet av foreldrene. Denne endringen er et resultat av en lang vandring med Gud og av vekst. Åpne Dører har kunnet gå sammen med henne og de andre forfulgte barna som har bodd på Barnesenteret. Liv blir forandret fra håpløshet til håp, fra sorg til glede, og fra å være brutt til å bli gjenopprettet og helbredet.

Kilde:  Open Doors International Information Centre