Knallhard kritikk mot FNs Menneskerettighetsråd

Fire år etter at FNs menneskerettighetsråd ble opprettet, mener tungeinternasjonale aktører at rådet har skuffet.I en fersk rapport fra organisasjonen Freedom House hevdes det blant annet atmenneskerettighetsrådet er dominert av udemokratiske land, at det mangler viljetil å handle overfor grove brudd på menneskerettighetene og at rådet eruforholdsmessig kritisk til Israel og Vesten. Rådet har vedtatt en rekkefordømmende resolusjoner om Israel, men ingen resolusjoner ommenneskerettighetsbrudd i land som Hviterussland, Kina, Cuba, Libya,Saudi-Arabia, Sudan og Syria.FNs menneskerettighetsråd får også sterk kritikk i en rapport fra HumanRights Watch (HRW).– Rådet har mislyktes med å ta affære både ved akuttemenneskerettighetskriser og i situasjoner der rettigheter krenkes over tid,skriver HRW og mener dette går på troverdigheten løs.

Bekymret

FNs menneskerettighetsråd ble dannet i 2006 som erstatning for FNs noe lurvetemenneskerettighetskommisjon. Ifølge tidligere generalsekretær i FN, KofiAnnan, var kommisjonen et forum der «stater søkte medlemskap – ikke forå styrke menneskerettighetene, men for å beskytte seg selv mot kritikk ellerfor å kritisere andre.»Problemet for rådet, slik det også var for kommisjonen, er at innsatsen formenneskerettighetene ikke blir bedre enn det medlemslandene aksepterer. FreedomHouse er bekymret for at rådet i økende grad domineres av udemokratiske land,fordi færre «frie» land velges inn.– Resultatet er at sammensetningen av rådet går i feil retning, heter det irapporten, som oppfordrer demokratiske land til å prioritere arbeid imenneskerettighetsrådet og gjøre større anstrengelser for å bli innvalgt.

Realisme

Njål Høstmælingen, menneskerettighetsekspert og direktør i tenketankenInternational Law and Policy Institute, har ingen problemer med å finnesvakheter ved rådet. Samtidig maner han til realisme:– FNs menneskerettighetsråd gjenspegler situasjonen i verden. Dette erkjeltringenes egen klubb. Vestlige land med bra menneskerettighetspraksis måbare finne seg i at de er i mindretall.

Høstmælingen minner om at menneskerettigheter handler om at stater må frasiseg suverenitet.– Dette er få land interessert i. Flertallet av verdens land er ikkeinteressert i menneskerettigheter, de vil ikke gi fra seg kontroll og de vilikke bli sanksjonert.Han har ikke inntrykk av at såkalte «frie» land er lite interessert i åvære med i rådet, slik Freedom House antyder.– Men svært dynamiske land kan ha vanskeligheter med å bli valgt. Ut frarådende forhold mener Høstmælingen at rådet faktisk fungerer rimelig bra.

Opp til eksamen

Ordningen med periodiske menneskerettighetsrapporter fra alle FNs 192medlemsland, er den store forbedringen med rådet, mener han.Med fire års mellomrom må alle medlemmene levere inn en rapport om situasjoneni eget land. Samtidig får andre land anledning til å stille spørsmål.– Bare det å få stilt disse spørsmålene, var vanskelig under den gamlekommisjonen. Nå må alle land opp til eksamen. At vi har fått en slikåpenhet, er et stort fremskritt, selv om det også blir mye tullpreik, sierHøstmælingen, som mener at det viktigste med ordningen er at en får frem myeinformasjon og er i dialog med staten det gjelder.Også Freedom House og Human Rights Watch er rimelig fornøyd med de periodiskerapportene, men påpeker at ordningen ofte blir undergravd og motarbeidet –for eksempel av stater som Iran, som leverer absurd positive rapporter.

Svekker ytringsfriheten

Noe av den alvorligste kritikken mot FNs menneskerettighetsråd, handler om atrådet svekker ytrings- og religionsfriheten.Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) har brukt rådet til å fremmeresolusjoner som oppfordrer FNs medlemsstater til å forby blasfemi oganti-islamsk kritikk. Målet for OIC er at et forbud mot religionskritikk,såkalte «defamation laws», skal bli en del av internasjonal lov.Dette har fått en rekke internasjonale organisasjoner til å engasjere seg.Blant dem er Åpne Dører som driver kampanjen «Rett til å tro».

Evaluere sitt eget arbeid

Når FNs menneskerettighetsråd neste år fyller fem år, skal rådet evalueresitt eget arbeid og levere en rapport til FNs generalforsamling. Human RightsWatch oppfordrer rådet til å benytte denne anledningen til å forbedre egetarbeid.– Kan rådet like godt legges ned?– Nei, mener Njål Høstmælingen. – Riktignok skjer det mye tull i rådetsom Norge ikke kan gå god for. Når Libya er leder for rådet, for eksempel,blir det ikke helt seriøst. Og blir det <*I>altfor <*P>useriøst,ødelegger det legitimiteten til menneskerettighetsarbeidet.– Men hvis rådet blir lagt ned, mister en et forum der en kan kjøre åpneprosesser, sier Høstmælingen. Han mener også at det gjøres mye verdifullinnsats av rådets komiteer og spesialrapportører.

Fakta om FNs menneskerettighetsråd

FNs høyeste organ for menneskerettigheter.- Sammensatt av 47 stater som skal arbeide for fremme og beskyttelse avmenneskerettighetene, deriblant Norge- Opprettet i 2006 som erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon- Har hatt sin 15. sesjon fra 13. september til 1. oktober- Gjennom ordningen Universal Periodic Review (UPR) må FNs 192 medlemslandlegge frem en rapport om situasjonen i eget land- Rådet har spesialrapportører for enkeltland, som Sudan og Nord-Korea, ogenkeltsaker som religionsfrihet, dødsstraff og tortur- Enkeltpersoner og organisasjoner kan melde fra om menneskerettighetsbruddgjennom rådets klageordning

(Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra DagenMagazinet . Den stod på trykk 6. oktober 2010.)