Nord-Afrika: Vitnesbyrd og vekkelse

Imad bor i et land i Nord-Afrika. Han deltok nylig på Åpne Dørersdisippelkurs med syv kristne ledere i området. Åpne Dører støtter alle disselederne med opplæring, materiell for nettverkene deres og sosio-økonomiskeutviklingsprosjekter for å gi dem noe å leve av. Nedenfor deler Imadvitnesbyrdet sitt.

Imad: ”Jeg kommer fra islamsk bakgrunn og ble en Jesu etterfølger i 1992etter å ha snakket med en hvit utlending som det senere viste seg varmisjonær. På den tiden var det i landet mitt bare noen få kristne medmuslimsk bakgrunn. Nå er det flere hundre.

Arrestert og fengslet

Denne lille menigheten opplevde nylig en bølge av forfølgelse. Jeg haddealltid jevnlig kontakt med troende andre steder i landet, og så plutselighørte jeg ingenting fra dem. Det var som om de hadde forlatt landet. Ingentelefoner, ingen ting. Jeg prøvde å besøke noen av dem, men de var ikke der.Jeg tenkte at de måtte være på reise, men det var rart.

En dag kom jeg hjem fra grønnsakmarkedet. To menn i vanlige klær spurte meg omjeg var Imad. Jeg bekreftet det, og spurte dem hva de ønsket. De fortalte at devar politimenn og at jeg måtte bli med dem til politistasjonen. Jeg sa at jegikke hadde gjort noe galt, og ba dem vise meg ID-kortene sine, noe de gjorde.Jeg var usikker på om det var falske kort.

De lot meg bringe hjem det jeg hadde kjøpt på markedet, og jeg forklartesituasjonen til min kone og barna. Jeg fortalte dem at jeg kanskje ikke kom hjemden kvelden. Hvis jeg ikke kom hjem, ville det bli et alvorlig problem. Selv omjeg følte meg litt bedre fordi jeg hadde fått informere kona mi, så dro jeghjemmefra med frykt i hjertet. Tankene mine var helt fokusert på kona mi og detre små jentene våre.

Da vi kom til politistasjonen, fant jeg flere afrikanske misjonærer der. Jegkjente dem alle. De var satt i fengsel. Jeg forsto at disse utenlandske kristnekunne bli utvist fra landet. Politiet hadde lett etter dem i lang tid.

Jeg ble bokstavelig talt kastet inn i en fengselscelle. Da jeg ble brakt tilpolitisjefen, forhørte han meg. Han fortalte meg at de forsto at det nå fantesmange grupper med kristne. Han spurte meg om hvordan jeg som muslim kunneforlate islam. Politiet truet meg. De kastet meg i cellen på nytt. Den nattenfornærmet og sparket de oss med støvlene og tråkket på oss der vi lå pågulvet. De anklaget oss kristne for å være Israels brødre.

Mange spørsmål

Jeg hadde mange spørsmål. Hva skulle jeg gjøre? Jeg følte meg overveldet ogble skikkelig redd. Hvordan ville framtiden min bli? Ville de drepe meg for åha forlatt islam? Hvordan ville naboene se på meg etter at jeg var arrestert oghadde vært i fengsel? Og spesielt familien min, hvordan ville de reagere? Jegtilhører en svært tradisjonell og fundamentalistisk familie. Inntil da haddejeg klart å holde min omvendelse skjult for dem. Bare noen få mennesker ihjembyen min visste om min omvendelse.

Etter flere dager og uten noen forklaring, ble jeg løslatt fra fengslet. Nattenfør hadde jeg følt at jeg ville bli løslatt. Plutselig ble jeg veldig roligog fikk stor fred i hjertet. Jeg måtte betale politiet litt penger, og så blejeg sendt hjem.

Familien flyktet

Da fant jeg ut at andre dagen jeg satt i fengsel, hadde familien min flyktet utpå landet, til min kones landsby. På den tiden hadde alle mennene dratt på enlengre tur for å lete etter urter og for å sørge for inntekter til familienesine. Så da var det bare kvinner og barn i landsbyen. Ryktene hadde spredt segom at jeg var i fengsel og ikke bare det, men også at jeg var i fengsel fordijeg var blitt en kristen. Landsbyboerne undret seg over hva som kunne være sågalt med å være kristen. Kona mi forklarte evangeliet til disse kvinnene og deble svært interessert. På nytt sa de at de ikke kunne se noe galt ikristendommen. Det så ut som det beste for dem.

Mange kommer til tro

Kona mi ble i landsbyen i to måneder. Etter at jeg ble løslatt fra fengslet,fikk jeg ikke lov til å forlate byen. I mellomtiden gjorde min kone etfantastisk arbeid i landsbyen sin. På slutten av hver dag, når det var stillei landsbyen, satt de alle rundt bålet og diskuterte evangeliet. Kona mi ringtemeg og sa at mange var klare til å ta imot Jesus.

Etter en stund dro jeg dit, og så at mer enn femten kvinner hadde kommet tilKristus. Senere sendte jeg en søster fra misjonsgruppen jeg ledet, tillandsbyen for å døpe de nye troende og for å tjene dem. Da tok enda flereimot Jesus. Noen måneder senere fikk også noen av mennene nytt liv i Jesus.”

Forbønn

Imad slutter med å be om forbønn: ”Fremdeles følger politiet meg. Deforsøker å få et grep på det kristne nettverket. Be for min kone og våretre døtre. Be for meg og familien vår. Be for folk i landsbyene våre. Be fornettverkene til de troende i Nord-Afrika.”

(Kilde: Open Doors International Communication Centre)