Politiske og sosiale forhold
Pakistan ble anerkjent som en politisk enhet den 14. august 1947. I 1956 erklærte landet seg som en ”Islamsk Republikk”, en tittel som ingen muslimsk stat hadde brukt i moderne historie. Mange muslimer og ikke-muslimer har spurt seg selv om det er mulig for en stat å være både sann muslimsk og republikk.
Den nye grunnloven av 1973 proklamerte offisielt Islam som statsreligion og setter som betingelse at bare en muslim kan være President eller Statsminister. En Islamsk stat er ment å gjøre det lettere for muslimer å forstå den islamske levemåten, ved å gjøre undervisningen av Islam og Koranen obligatorisk. Regjeringen er også satt til å ha oppsikt med moskeer og fordelingen av fond som de samler inn til veldedige formål. En annen klausul krever at alle eksisterende lover skal bringes på linje med islamske prinsipper.
Til tross for disse omfattende islamske bestemmelsene følger 1973-grunnloven den tidligere grunnloven med hensyn til innbyggernes rett til å bekjenne sin tro, praktisere og å spre sin religion. Pakistans flagg symboliserer denne garantien til minoritetene i landet; et grønt felt med hvit halvmåne og stjerne som det tradisjonelle symbol på den islamske tro, og den brede hvite stripen på høyre siden representerer minoritetsgruppene.
I 1979 beveget general Zia-ul-Haque landet radikalt i retning av en gjennomført islamisering, og han marginaliserte minoritetsgruppene ved å introdusere atskilte valg for dem. Den nåværende regjeringen under general Pervez Musharraf har snudd denne trenden og forsikret minoritetene om rettferdig behandling, og om deres rettmessige plass i å bygge opp nasjonen ved å gjenopprette deres grunnlovsmessige rettigheter.
Ekstremistgrupper forsetter med å fyre opp under hatet mot de kristne gjennom moskeene og de islamske skolene. Hver gang vestlige kristne er engasjert i fiendtlige handlinger med muslimer/muslimske land, slår det tilbake i Pakistan. Muslimene hevner seg på de kristne, som blir identifisert med de kristne i Vest. Hver gang en alvorlig episode finner sted mot minoritetene, trekker de seg ut til ”tryggere” oppholdssteder, og på den måten blir kirken svakere.
Kilder til undertrykkelse og forfølgelse av kristne
1. Islamisering av lovsystemet ved Sharia-domstoler fungerer som et parallelt lovsystem, hvor en ikke-muslims vitnemål har bare halv verdi. Kristne advokater kan ikke representere muslimske klienter, da de ikke blir sett på som kvalifiserte.
2. Blasfemiloven. Denne loven blir brukt til å fremme falske anklager mot kristne. Under denne loven kan alle som er anklaget for å ha snakket nedsettende om Profeten eller hans liv, dømmes til døden. Hvis man blir kjent skyldig i å ha vanhelliget Koranen, er straffen fengsel på livstid.
3. Den økte aktiviteten hos Taliban-vennlige ekstremist-bevegelser. De ser på kristne som et lett og ufarlig mål.
Negative utviklingstrekk
1. Øking av utdannelse i Islamske skoler, som vanligvis er forutinntatt til kristne.
2. En økende fiendtlig holdning og trusler mot kirker og kristne institusjoner fra islamske talibanvennlige ekstremistgrupper.
3. Mangel på enhet mellom kirkelederne som hindrer vekst og utvikling.
Kirken i Pakistan og dens historie
Den pakistanske kirken har sine røtter i Punjab, den største av Pakistans fire provinser, og med et innbyggertall på 75 millioner av totalt 156 millioner. De andre tre provinsene, Sind, Balochistan og Frontier, har små kristne grupper som hovedsaklig har flyttet dit fra Punjab, og har tiltrukket seg et lite antall av den lokale befolkningen til sin tro. De snakker det lokale språket og har sin naturlige plass. Kristenhetens historie i denne delen av kontinentet går imidlertid lang tid tilbake, og har sin begynnelse i et udelt India. Det er en sterk tradisjon for at deler av India ble kristnet i det tredje århundret gjennom vitnesbyrdet til apostelen Tomas.
Kirken av i dag er satt sammen av tre hovedgrupper:
1. Protestanter
2. Romersk-katolske
3. Andre trosretninger
Protestantiske og Romersk-katolske kirker utgjør mer enn 95 % av de kristne i Pakistan. Fire av de største protestantiske trosretninger har gått sammen i et samband, United Church of Pakistan, og består av den anglikanske, metodistiske, lutherske og den skotske presbyterianske kirke. De andre består av mindre trosretninger og utgjør 5 %.
Andre nettsteder om landet
International Religious Report
Wikipedia
Christian Post of Pakistan (kristen nettavis)
Christianity in Pakistan (Wikipedia)
En viktig kilde til menneskerettighetssituasjonen i Pakistan er "The Human Rights Commission of Pakistan". Se deres fyldige nettsider på engelsk.