Rettssystemet er basert på sharia (islamsk lov), og sharia-domstolene baserer domsavgjørelsene på retningslinjer i Koranen og hadith (tradisjonen).
Den religiøse situasjonen
• Staten hindrer offentlig praktisering av ikke-muslimske trosretninger. Myndighetene godtar at utenlandske statsborgere dyrker sin kristne tro i det private rom. Imidlertid finnes det mange unntak fra denne praksisen. De som blir arrestert på grunnlag av ikke-muslimsk gudsdyrking, blir nesten uten unntak deportert av myndighetene, ofte etter langvarige fengselsopphold mens etterforskningen pågår. I enkelte tilfeller blir de også idømt piskeslag før de sendes ut av landet.
• Kristne som dyrker troen privat og diskret blir ofte ikke forstyrret. Imidlertid oppstår det problemer når borgere klager til myndighetene over naboers kristne aktiviteter. Enkelte kristne hevder at informanter betalt av religionspolitiet infiltrerer private kristne møter.
• Myndighetene nekter ikke-muslimske prester adgang til landet for å holde gudstjenester. Likevel hender det at prester ankommer landet i andre henseender og arrangerer gudstjenester i hemmelighet. Slike restriksjoner gjør det meget vanskelig for kristne å holde kontakt med prester og gå på kristne møter. Særlig katolikker og ortodokse kristne, som trenger prester for å motta sakramentene, lider under dette.
• De fleste saudiarabere er sunni-muslimer, og de følger en streng tolkning av islam slik den undervises av Wahhabi-skolen (en tolkning av islam basert på Muhammed Ibn Abd al-Wahhab, en religiøs reformator i det 18. århundre). De fleste støtter en islamsk statsmakt og er motstandere av offentlig ikke-muslimsk gudsdyrkelse.
• Komiteen til fremme for ærbarhet og mot laster (ofte kalt ’religionspolitiet’ eller ’Mutawwa’in’) utgjør en del av regjeringen, og formannen har ministerstatus. Mutawwa’in har myndighet til å anholde personer i opptil 24 timer ved brudd på regler angående antrekk eller oppførsel. Ofte overskrider de imidlertid denne grensen før de overlater de anholdte til politiet.
• Forkynnelse i regi av ikke-muslimer, inkludert utdeling av ikke-muslimske religiøse skrifter, som for eksempel Bibelen, er ulovlig.
• Tollbetjenter åpner jevnlig post og pakker på jakt etter smuglergods, inkludert kristent materiell som bibler og filmer. Slikt materiell blir oftest konfiskert, men reglene håndheves relativt vilkårlig.
• Ifølge sharia er en omvendelse av en muslim til en annen religion frafall (apostasi), en kriminell handling som straffes med døden om ikke den tiltalte avsverger seg sin nye tro.
• Om lag femti såkalte ’senter for kall og veiledning’ drives under Departementet for islamske saker. Her arbeider nær 500 ansatte med å omvende utlendinger til islam. Noen ikke-muslimer går over til islam mens de oppholder seg i landet. Ifølge offisielle tall konverterte 942 utenlandske arbeidere i 2001 til islam. Pressen trykker ofte artikler om slike omvendelser, inkludert vitnesbyrd.
• Islamsk religiøs utdanning er obligatorisk på alle nivåer i offentlige skoler. Alle skolebarn på offentlige skoler mottar religiøs opplæring i samsvar med den offisielle versjonen av islam. Ikke-muslimske studenter ved private skoler er ikke pliktige til å studere islam. Ingen private religiøse skoler er tillatt for ikke-muslimer.
• Kvinner kan ikke gifte seg med utenlandske statsborgere uten myndighetenes tillatelse. Menn må få godkjenning fra Innenriksdepartementet for å kunne gifte seg med kvinner fra land utenfor de seks såkalte ’Gulf Cooperation Council-landene’. I henhold til sharia har kvinner ikke lov til å gifte seg med ikke-muslimer. Menn kan gifte seg med både kristne og jøder, i tillegg til muslimer.
• Barn av saudiske fedre regnes som muslimer, uavhengig av hjemland eller religiøse tradisjoner de oppdras under. I enkelte tilfeller har det hendt at barn som er oppvokst i andre land og etter andre religiøse skikker, når de har kommet frivillig til Saudi-Arabia eller har blitt brakt dit av sine fedre, har blitt tvunget til å underkaste seg islamske normer og skikker, til tross for at tvangskonvertering er ulovlig.
• Myndighetene legger bånd på ytringsfrihet og organisasjonsrett, og media utøver selvsensur i sensitive saker som for eksempel religiøs frihet. Det finnes ingen uavhengige ikke-statlige organisasjoner som overvåker religiøs frihet. Støtende og diskriminerende språkbruk om kristne forekommer i statsfinansierte skolebøker, taler i moskeer og artikler og kommentarer i media.
Kirken i Saudi-Arabia
Historie
1. århundre e. Kr.
Den arabiske halvøy er blant de første områdene hvor evangeliet om Jesus Kristus blir forkynt. Under pinsen fikk jøder fra Arabia høre disiplene snakke på deres eget språk (Apg. 2.11), og i Galaterne 1.17 nevner Paulus at han selv har vært i Arabia.
4. – 6. århundre e. Kr.
Nedjd (den sentrale delen av halvøya) og Hedjaz (vestkysten) blir befolket av beduinstammer som domineres av jemenske kongedømmer. Mot slutten av det femte århundre lykkes Bysants med å mobilisere Ghassan, en arabisk-kristen folkegruppe, i et forsøk på å hindre beduiner å innta Syria og Palestina. Perserne støtter en liknende buffer-stat, det dels kristne kongedømmet Lakhm, langs grensen mellom Irak og ørkenen. Både Ghassan og Lakhm går i oppløsning i det 6. århundre og tidlig i det 7. århundre bryter en utmattende krig løs mellom Bysants og Persia.
570 – 632 e. Kr.
Muhammeds liv. Han blir født i Mekka, hvor han introduserer islam. En arabisk oversettelse av Bibelen eksisterer ennå ikke. Det har blitt anslått at rundt hundre tusen av Arabias daværende befolkning på om lag en million, er kristne ved islams opprinnelse. Ved Muhammeds død er hele den arabiske halvøy samlet under islam.
632 – 661e. Kr.
Makten ligger hos rashidun (personlige venner av Muhammed): Abu-Bakr, Omar, Uthman og Ali. Det er Omar som slår fast at det ikke kan finnes to religioner samtidig på den arabiske halvøy. Til tross for dette overlever en liten gruppe kristne i Najran, det nåværende grenseområdet mellom Saudi-Arabia og Jemen.
8. århundre e. Kr.
Det kristne nærværet på halvøya svinner gradvis bort. Ifølge en arabisk historiker, klaget de kristne i Najran i år 717 e. Kr. til sultanen over at de var nær utslettelse, over de stadige plyndringstoktene til araberne samt at de ble urettferdig behandlet av guvernøren. Sultanen beordret en folketelling blant dem og fant ut at de var redusert til en tiendedel av det opprinnelige folketallet.
1938 e. Kr.
Oljefunn i Saudi-Arabia. Andre verdenskrig gjør sitt til at produksjonen ikke kommer ordentlig i gang før sent på førtitallet. Fram til dette har hovedinntektskilden vært den årlige pilegrimsferden til Mekka. Med oljeinntekter gjennomgår landet en rask utvikling. Som et resultat av veksten, skapes et stort behov for arbeidskraft, så arbeidere rekrutteres fra hele verden. Etter tolv århundrers fravær vender kristne igjen tilbake til den arabiske halvøya i stort antall.
Kirker i Saudi-Arabia og anslått medlemsskap
Antall kristne: 600 000 (hovedsakelig utlendinger)
Den katolske kirke: 395 000
Den protestantiske kirke: 128 000
Den ortodokse kirke: 119 000
Uavhengige kirker: 117 000
Marginale grupper: 30 000
Andre trosretninger: 18 000
(Operation World 2001)
Forfølgelse
På nyåret i 2002 i den østlige byen Abqaiq, ble to filippinske kristne anholdt og fengslet. De ble tiltalt for å ha holdt en romersk-katolsk bønnegruppe i hjemmet sitt. I april ble de idømt 150 piskeslag og deportasjon etter en 30 dagers fengselsdom. De ble deportert i mai.
I april 2003 anholdt saudisk politi og Mutawwa’in totalt 26 kristne i en rekke raid mot to privathus i Riyadh hvor gudstjenester ble holdt. Etter disse raidene vendte myndighetene tilbake til det ene huset og konfiskerte stoler, bibler, musikkinstrumenter, en mikrofon og gardiner som de rev ned fra veggene.
I april i 2003 ble den etiopiske pastoren Endashaw Adane Yizengaw arrestert i Jeddah. Yizengaw ble anklaget for å ha solgt alkohol og narkotika og ha vært involvert i prostitusjon. Det samme hadde skjedd en måned tidligere med et medlem av menigheten til Yizengaw, Girmaye Ambaye. I denne perioden ble minst åtte personer fra menigheten, både menn og kvinner, forhørt og truet av myndighetene. Som et resultat er flere av menighetens medlemmer redde for å gå i kirken. Pastor Yizengaw ble deportert til Etiopia i mai, Ambaye i august.
De siste årene har liknende episoder forekommet flere ganger.
Andre nettsteder om Saudi-Arabia:
Wikipedia (norsk)
International Religious Freedom Report