Utadvendt og skarp
Shahla var et utadvent barn. Skarp var hun også. Foreldrene skrev henne inn på skolen allerede som femåring, og hun klarte seg uvanlig godt.
Så ble faren uhelbredelig syk og døde. For lille Shahla var tapet så stort at hun sørget seg syk.
– Jeg ble innesluttet, mistet matlysten og klarte ikke å sove. Jeg fikk medisiner, min mor søkte hjelp hos en åndemaner, men ingenting hjalp. Jeg ble magrere og magrere, og min mor fryktet at hun skulle miste meg, forteller Shahla.
En vårdag ligger hun i sengen sin og kikker ut på den lyse himmelen. Impulsivt begynner hun å be: «Gud, jeg vet du er der ett eller annet sted. Vil du hjelpe meg å sove, men se til at jeg ikke glemmer min far og de gode minnene?» Etterpå faller hun i dyp søvn.
– Mens jeg sov drømte jeg at jeg ble flyttet fra soverommet til dagligstuen hvor jeg satt midt på et teppe på gulvet med alle søsknene rundt meg. I drømmen spurte min eldste bror om hvem som skulle ta seg av oss, nå som far var død. I det samme går døren opp og et blendende lys fyller stuen. Midt i lyset står en skinnende mann. Han kommer mot meg, legger hendene på hodet mitt og sier at jeg ikke skal være redd. «Jeg skal passe på deg», sa han. Jeg kunne ikke se ansiktet hans, men jeg så at han hadde merker i hendene. Så sa han at han måtte gå. Jeg svarte at jeg ikke ville slippe ham, før han sa hvem han var. «Jeg er Herren. Dere kjenner meg ikke, men dere kommer til å kjenne meg», svarte mannen.
Lokket av midnattsolen
Årene går. Shahla er ung student og drømmer om å reise til Skandinavia. Hun har lest om midnattsolen og lengter etter å oppleve den. Våren 1979, straks hun er ferdig med studiene, drar hun til Norge.
Tre måneder senere får hun en telefon fra sin mor. «Det er best at du venter med å komme tilbake til Iran», sier moren.
Den iranske revolusjonen er i full gang. Sjahen er styrtet, Ayatolla Khomeini har kommet tilbake til Iran fra sitt eksil i Frankrike. Situasjonen er farlig og uoversiktlig. Spesielt for dem som har familiebånd til Sjahen, slik Shahla har. Moren forteller at ayatollahens menn allerede har begynt å gjøre undersøkelser.
Utsettelsen av hjemreisen har nå vart i 23 år. Shahla er blitt norsk statsborger, har giftet seg og blitt mor. Av hensyn til familiens sikkerhet ønsker hun ikke å bruke sitt virkelige navn i avisen.
Kristne venner
De første Shahla ble kjent med da hun kom til Norge var kristne. De gav henne en bibel som hun leste av ren høflighet, men resultatet av bibellesningen ble en annen enn vennene håpet. Shahla ble bare mer innbitt muslim.
– Jeg lurte på hva disse folkene egentlig ville. Ville de frarøve meg min religion? forteller hun.
Islam hadde ikke spilt noen stor rolle i Shahlas familie hjemme i Iran. Religionen kom som oftest bare til uttrykk i de store høytidene. Nå ble den plutselig viktig for henne. Hun skrev hjem og bad om å få tilsendt et eksemplar av Koranen.
– Jeg var veldig skeptisk til kristendommen. Om somrene så jeg så mye umoral blant nordmenn. Jeg kunne knapt nyte en kopp te på verandaen uten å måtte se på folk som solte seg toppløse, minnes hun.
En stund brukte hun endatil det muslimske hodeplagget hijab, til de norske vennenes store forskrekkelse. Hun studerte Koranen, men fortsatte også sin høflighetslesning av Bibelen i respekt for vennene sine.
Etter en tid kjente hun at frustrasjonen vokste. Koranen var ikke som hun hadde trodd. Da hun en dag kom over vers i Koranen som hun følte var grovt kvinnediskriminerende, hadde hun fått nok.
– Hvis Allah er så ubarmhjertig, vil jeg ikke følge ham, sa hun til seg selv.
Hun grep Bibelen, slo opp på versene i Matt. 11, 28 og leste: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Ordene traff henne i hjertet.
– Kjære Jesus. Jeg er tvilende. Hvis dette er sant, så må du vise meg hvor jeg skal gå, bad hun.
En persisk bibel
Samme dag dro Shahla til en by på Sørlandet for å tolke for en gruppe iranske asylsøkere. Mens hun var i denne byen ringte en mann og inviterte hele gruppen hjem til seg på middag. I det Shahla kommer inn i stuen hans, dras øynene mot en persisk bibel i bokhyllen.
– Hjertet mitt banket vilt. Jeg lengtet slik etter å lese den og spurte om jeg kunne få kjøpe bibelen, forteller hun.
Men verten bare smilte og bad henne ta det med ro. Først skulle de spise.
– Dette var første gang jeg hørte noen be for maten på persisk, sier hun stille.
Da måltidet var over, bad verten gjestene ta plass i dagligstuen der han serverte te og kaker. «Vi har spist legemlig mat. Nå er det tid for åndelig mat», sa han. Han gav hver av dem en bibel og begynte å forklare evangeliet på persisk.
Menneskesønnen
Egentlig hadde Shahla bestemt seg for å gå tidlig til sengs denne kvelden. Hun skulle på jobb dagen etter og trengte søvn. Istedet ble hun sittende og lese i den persiske bibelen hele natten. Da det lysnet av dag hadde hun lest gjennom nesten hele Det nye testamentet. Bare Johannes Åpenbaring gjensto. Ordene i kapittel 1, 13-15 smeltet den siste motstanden mot å tro på Jesus. Her beskriver Johannes den samme mannen som hun møtte i drømmen som liten:
– Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en forsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet.Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser, leser Shahla mens hun kjemper med tårene.
– Denne menneskesønnen hadde vært hos meg helt siden jeg var en liten jente, sier hun.
– Ikke lenger mitt barn
Klokken seks om morgenen ringte Shahla til verten fra kvelden før og sa at hun ville døpes.
– Kjære deg, du kan ikke bli døpt slik uten videre, svarte han. Han tilbød å møte henne sammen med en pastor, slik at de kunne snakke om saken.
– I fire timer stilte de meg spørsmål. Det var som et forhør, smiler Shahla. – Til slutt konkluderte han med at det ikke var noe i veien for at jeg kunne bli døpt.
Han var likevel ikke ferdig med å stille spørsmål:
– Vet du hva du gir avkall på?» spurte han alvorlig. – Når du går fra islam til kristen tro, da er du en frafallen, og da har enhver muslim lov til å drepe deg.
– Jeg vet det, men jeg bryr meg ikke, svarte Shahla.
– Du må også gi avkall på din mor, din far og dine søsken, fortsatte han.
– Jeg har ikke far, og jeg vil savne familien min, men jeg vil ikke gi avkall på Herren Jesus, svarte hun.
– Den kvelden ble jeg døpt. Jeg var blitt kristen, forteller Shahla.
Da hun en tid senere ringer til moren i Iran for å fortelle hva som har skjedd, innså hun at hun virkelig måtte betale en pris for troen.
– Hysj, barn! svarte moren, mens Shahla forsikret at det var alvor.
– Da er du ikke lenger mitt barn, og du skal ikke nevnes blant oss, utbrøt moren og forbød datteren å ringe flere ganger.
Shahla som hadde bodd i utlandet i flere år, og som savnet familien sin dypt, kjente hvor det stakk i hjertet.
– Selv om du gir avkall på meg, så gir ikke Jesus avkall på meg, sa Shahla til avskjed.
I seks måneder tok ikke moren telefonen, men en dag ringte hun selv:
– Du kan tro på hva du vil, men forsøk ikke å dytte det på meg.
– Så sant det er ånde i meg, kan jeg ikke la være å snakke om Jesus, svarte Shahla.
Familien til Norge
I Iran økte presset på Shahlas familie. Den eldste broren var en av flere familiemedlemmer som opplevde hard forfølgelse. Da Shahla fikk spørsmål om hun kunne hjelpe dem å flykte til Norge, svarte hun ja.
Hun var lykkelig over å ha familien hos seg etter så mange år, men trist fordi de ikke ville høre når hun vitnet om Herren.
– I begynnelsen var de virkelig harde, kommenterer hun. Shahla kunne ikke la være å vitne, men familien satte ett ufravikelig krav: Hun fikk ikke lov til å be ved bordet. Shahla bøyer hodet og ber stille med hendene foldet under bordplaten.
Så begynner ting å skje. Først blir den yngste broren kristen. En tid senere, to år etter at den eldste broren kom til Norge, spør han om søsteren kan be høyt for maten.
– Men du lar meg jo ikke få lov, innvender hun.
– Nå tror jeg på den samme Frelseren som du, svarer broren. Så kommer historien om hvordan han hadde fått leksehjelp hos KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid). Kvinnen som hjalp ham med leksene, hadde oppfordret ham til å lese i den norske og den persiske Bibelen samtidig. Hun mente dette var den beste måten å lære norsk språk på.
Snart ble Shahlas eldste bror og familien hans døpt, men moren hennes ville fremdeles ikke ha noe med kristendommen å gjøre. Hun hadde likevel tatt i mot et persisk nytestamente. Shahla bad henne lese det som et stykke litteratur, siden det var så vanskelig å få tak i annet persisk lesestoff i Norge.
Mor møtte Jesus
– For 13 år siden, ved Guds nåde, kom også mor til tro, forteller Shahla.
– Mor kommer fra en stor iransk familie og var ikke vant til å være alene en eneste dag. I Norge fikk hun egen leilighet, men klarte ikke å sove i den. Istedet skiftet hun på å sove hos barna sine, forklarer hun.
En dag ringer moren og forteller at hun har tenkt å sove hjemme hos seg selv. Når Shahla spør hva som har hendt, forteller moren at hun har lest noe i nytestamentet som har fylt henne med en ny ro. Det viser seg å være de samme versene fra Matteus-evangeliet: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
Denne natten drømmer moren at Jesus kommer og setter seg på sengekanten hennes. «Jeg er hos deg. Legg hodet ditt i fanget mitt og sov», sier han i drømmen.
– Mor opplevde så mye kjærlighet fra norske kristne, sier Shahla om hvorfor moren til slutt valgte Jesus.
Senere kom også to andre søsken til Norge som asylsøkere. Også disse ble etterhvert kristne. Ordene Shahla hadde hørt i drømmen da hun var liten – «Jeg er Herren. Dere kjenner meg ikke, men dere kommer til å kjenne meg» – har gått i oppfyllelse.
– Jesus erstattet min jordiske far for at jeg skulle få en himmelsk far, sier Shahla.
(Denne teksten er gjengitt med velvillig tillatelse fra avisen Dagen. Den stod på trykk 16. februar 2007.)