Gud er ikke ufarlig og dumsnill

”Ikke la dem ufarliggjøre Gud!”
En indisk kristen evangelist gav meg denne avskjedshilsenen på flyplassen i Bombay.

Han hadde ikke høye tanker om kirkene i den vestlige verden. Etter å ha besøkt noen av dem var dette hans fortrolige mening: ”De har klart å fordreie en rettferdig Gud til å bli en ufarlig Gud.”

Han fortsatte: “Istedenfor en Gud som brenner av vrede mot hykleri, avgudsdyrkelse og urettferdighet, har de laget en Gud som lukker øynene for alle våre feil og bare fortsetter å elske oss uten å ta det så nøye. Og tilsynelatende gjør det ingen forskjell om vi kjemper for hans sak eller ikke.”

Våre forfulgte trossøsken minner oss om at det fører til strid å tilhøre Gud, - ikke til hygge. Grunnen er at Guds evangelium er så gjennomgripende.

Jesus stadfestet dette da han forkynte: ” Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor (...) og en manns husfolk skal være hans fiender” (Matt 10,34-36).

Et bevis på dette er å finne i livet til en indisk evangelist. Han arbeidet som elve-guide i den hellige indiske bydelen i Varanasi. Hans oppgave var å ro turister opp og ned på elva, spesielt ved soloppgang, så de kunne ta bilder av den imponerende rekken av tempeltrapper langs elvebredden mens de strålte i morgenlyset. De kalles ghats etter en fjellkjede i India.

Men han ble involvert i mer alvorlige gjøremål også. Arbeidsgiveren forlangte at han skulle bistå turistene med seksuelle tjenester når de leide båten hans, og snart hadde han ikke noe annet valg enn å bli en mannlig prostituert.

Å velge

Da det var gått noen år, fikk han høre evangeliet gjennom en tilfeldig turist. Etter å ha blitt en kristen, sa han: ”Jeg ble så lettet over at jeg ikke lengre behøvde å gjøre slike ting. Nå åpnet det seg et helt nytt sett av valgmuligheter for meg. Men jeg ble bekymret også, for de valgene som Gud syntes om, var det ingen andre som likte.”

Arbeidsgiveren betalte noen voldsmenn til å jule ham opp, men likevel nektet han å gå tilbake til prostitusjonen. De sa til ham: ”Da kan du ikke tjene penger som guide heller.”

Han ble oppsagt og måtte reise fra byen øyeblikkelig.

Først dro han hjem til familien sin, men de ble ikke glade over å se ham nå når han ikke kunne forsørge dem med inntekten sin.

Moren klaget: ”Vi solgte deg for at du kunne ta deg av oss når vi ble gamle, og nå følger du en dårlig gud som nekter deg å sørge for oss.”      

Etter hvert ble han overbevist om at han skulle reise tilbake til Varanasi og arbeide for å få befridd alle de andre sexslavene.

Han greide å grunnlegge en bank hvor lavtlønnede kunne låne penger til lav rente og slapp å gå til lånehaier som gjorde dem til gjeldsslaver.

Klar til kamp

Han fortalte: ”Jesus har gitt meg friheten, og nå må jeg sloss for andres frihet på samme måten. Jeg er nødt til å gjøre det. Jesus gjør oss rene og hellige, og det er ikke rettferdig at hans barn skal kjøpes og selges som dyr.”

Denne indiske evangelisten kjemper fortsatt.

Han har overlevd to drapsforsøk. Konen hans fikk syre helt over seg av prostituerte oppviglere. Han blir drevet av kjærlighet til en Gud som vil sette barna sine i frihet.

Han gjorde den viktige observasjonen at: ” I India blir ikke folk nødvendigvis forfulgt fordi de går over til kristendommen; de forfølges hvis de som kristne ikke kan akseptere kastesystemet.”

Da blir det farlig.

”Ikke la dem ufarliggjøre Gud,” sa han, og ordene hans gir ofte gjenklang i tankene mine.

Jeg gikk og grunnet på hva som lå i dem helt til jeg en søndag var på besøk i New York City.

Den søndagen hørte jeg to prekener.

I den ene av gudstjenestene sa David Wilkerson: ”Kirker skulle være steder der Gud er i virksomhet, men alt for ofte er det blitt steder der Gud er gjort ufarlig.”

Etterpå var jeg tilstede i en ”pen” kirke som hadde invitert den amerikanske kristne sosiologen, Tony Campolo, til å preke. I prekenen benyttet han et mildt banneord.

Tilhørerne var tydelig sjokkerte. En kvinne utbrøt høyt bak meg: ”Så upassende!”

Han så på dem der de satt i merkbar stillhet, og så sa han: ”Vet dere hva som virkelig gjør meg trist? Utenfor denne kirken sitter det 24 fattige tiggere, og i dette kvartalet blir 13- og 14-årige gutter utnyttet av brutale menn. Men de fleste av dere blir mer opprørt av at jeg bruker et slikt ord enn av synden dere er omgitt av.”

Sant nok, Gud er gjort alt for ufarlig når ikke gatens synd opprører oss, og når vi kan gå til kirken uten å bli utfordret av de fattige, av dem som trenger hjelp, av de forfulgte.

Gud ønsker at vi skal reise oss og gjøre motstand mot synden. Han lover at når vi følger ham, vil vi måtte gå til kamp.

Kampene kommer til oss når vi forstår hvor gjennomgripende evangeliet er. Hos de forfulgte kristne ser vi det tydeligst.