En enkel tro

På hans første besøk i et vestlig land tok jeg med en kinesisk bibelskolelærer til en kristen bokhandel. Jeg var ikke forberedt på reaksjonen hans. Jeg hadde trodd han ville bli imponert og overveldet av alle variantene av Bibler, læremidler, bøker og multimedia-materiell som var utstilt.
 
Overveldet ble han, men ikke på den måten jeg hadde forventet. Han stoppet midt i butikken, snudde seg mot meg og sa: ”Det må være veldig vanskelig å være en kristen her!”
 
”Hvorfor sier du det?” spurte jeg.
 
”Hvordan er det mulig å bevare en enkel tro når dere har så mange tilbud?” svarte han.
 
Vi gikk omkring i butikken mens han forklarte hva han mente. Han plukket ned 5 bøker fra hyllene. Alle hadde titler som: ”Guds vei til et lykkelig liv”, ”Et liv i vekst”, osv. Han bladde gjennom bøkene og sa: ”Det virker som om hver bok sier at det finnes én vei til å finne et lykkelig liv i Jesus. Men alle veiene er forskjellige. De sier alle at det bare er én måte å gjøre det på. Men har alle en forskjellig måte å gjøre Guds vilje på? Det er forvirrende.”
 
”Vel, det er bare på grunn av reklamen,” forklarte jeg, litt nølende.
 
Men han fortsatte. ”Betyr det at jeg må kjøpe alle 5 bøkene for å finne Guds vilje? Det gjør meg usikker. Hvilke andre ting er skjult for meg? Jeg må kjøpe flere bøker. Og snart kommer jeg til å ha flere bøker enn jeg er i stand til å lese, og det vil ikke gi meg noe lykkelig liv. Jeg vil tvert imot ha dårlig samvittighet for å ha brukt penger på alle disse bøkene som jeg ikke rekker å lese.”
 
Han la fra seg bøkene på gulvet, og sa rolig: ”I Kina ba jeg til Gud om å sende meg bøker. Han gjorde det, men bare omtrent 4 bøker i året. Så jeg leste grundig gjennom disse bøkene, kopierte avsnitt, og lagde sammendrag til andre. Jeg lærte store utdrag utenat. Disse bøkene formet meg. Mitt poeng er at hvis du har for mange bøker, er det vanskelig å lese noen av dem skikkelig. Jeg sier ikke at det er umulig, bare vanskelig. Og all denne variasjonen kan gjøre troen så mye mer komplisert enn den egentlig er.”

Forført av mangfoldet

Dette er sant, men det er vanskelig å se når vi konstant blir forført av det siste, det beste og det nyeste, også i den kristne kulturen. Forfølgelse ’skjærer tilværelsen inn til benet’ og holder troen enkel. Min venn dro tilbake til Kina for å opprettholde de grunnleggende rutinene som hadde gitt ham livet. Og som han sa det, ”Hver dag, pass på at du ber, vitner for andre, og mest av alt, lovpriser Gud.”
 
Han lærte meg også en daglig vane som han hadde begynt med mens han satt i fengsel. ”Hver morgen, når du våkner, så stå ikke opp med en gang. Bli liggende i 10 minutter og takk Gud for alt som kommer i tankene dine. Det kan være tapetet på veggen, vennene dine, eller livet. Hva som helst. Når du bare kommer i gang, vil du oppdage at verden er full av nåde, Guds nåde. Med en slik holding er du klar til å leve dagen for Gud, fordi du er overveldet over hvor gavmild Gud er mot deg og alle andre.”
 
Det er så enkelt, og likevel, er det ikke noe i oss som gjør at nettopp disse enkle aktivitetene er så vanskelige å gjennomføre? Kanskje det er grunnen til at vi fyller livene våre med utallige vaner og rutiner – mange av dem ganske kompliserte. Vi gjør alt annet enn å holde oss til det enkle.
 
En vietnamesisk evangelist sa en gang: ”Kristendom er den eneste religionen som aldri rangerer noen. Vi skal alltid være på grunnivå hele tiden, takknemlige overfor Jesus, som angrende syndere, og med forventning om Hans tilbakekomst. Ikke prøv å komme på et høyere nivå, for da forlater du det grunnleggende budskapet.”