En berømt bok heter ”Dødens fornektelse”, skrevet av Ernest Becker. Bokas budskap er at hele den vestlige verden i virkeligheten er som en gigantisk lekeplass, der alle gjør sitt ytterste for å glemme det faktum at vi alle skal dø.
Å tenke på døden er nesten forbudt. Å forberede seg på den er et tegn på usunnhet. Vi lar de eldre dø, stille og rolig i pleiehjem og sykehus. Vi snakker aldri om det. Store multinasjonale selskaper er jobber intenst for å produsere produkter som skal holde alderens tegn på avstand, fra anti-rynkekrem til plastisk kirurgi.
Moderne mennesker tror at det ikke finnes noen større tragedie i verden enn å dø før man blir gammel. Da Prinsesse Diana omkom i 1997, husker jeg at mine venner uttrykte i vantro: ”Hvordan kan hun dø bare 36 år gammel? Ingen skulle dø 36 år gammel.”
Mens vi er for skremt til å møte døden, ender vi uunngåelig opp med å bli en slave av den.
Selv kristne kan vise den samme frykt for døden som andre.
Men et møte med de forfulgte kan på langt på vei dempe følelsen av frykt.
Etter å ha rapportert om den forfulgte kirke i tjue år, har jeg intervjuet hundrevis av kristne som trodde at de skulle dø for sin tros skyld. Alle – og jeg mener virkelig alle sammen – viste to forbløffende kjennetegn:
Overraskende fred og glede
1) De hadde en ufattelig fred og glede midt i smerten, da de begynte å kjenne at døden nærmet seg.
2) De var like overrasket som alle andre over at de ikke kjente noen frykt for døden.
Pastor You Yong ble kidnappet av muslimske ekstremister fra sin kirke utenfor Maduin, Indonesia, i desember 2001. Rasende fordi kirken hans var full av omvendte muslimer, overfalt de ham med spørsmål og forsøkte å provosere ham til å angripe dem. De slo ham, og til slutt holdt de en jungelkniv mot strupen hans. Han trodde at han kom til å dø. Men hva skjedde i pastor You – dypere ned i ham enn smerten og frykten?
Dette er hva han selv fortalte: ”Jeg var forundret over at gjennom alt som hendte, følte jeg en ubeskrivelig fred. Jeg var også forundret over de svarene jeg kunne gi.. Det verset ble virkelighet som sier: ”Når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si.” Jo mer de forsøkte å provosere meg, desto sterkere fred følte jeg.”
Fra tragedie til velsignelse
Jeg husker en pastor fra Sovjetunionen som så på hvordan hans sønn, rett foran øynene hans, ble slått til døde av KGB, fordi han ikke ville avsløre adressen til et illegalt trykkeri. Det var mer enn en far kunne holde ut. Han måtte se på at slagene ble mer og mer brutale, og han hørte sønnens bein knakk.
”Jeg trodde at de ville stanse, men de bare fortsatte å slå,” sa han. ”Jeg følte hvert slag som om det var meg de slo, og da jeg tilslutt forsto at de hadde til sinne å slå ham i hjel, ropte jeg ut: ”Stopp, spar sønnen min. Jeg skal fortelle alt.”
Men før han kunne åpne munnen, skrek sønnen hans: ”Ikke fortell dem noe, far. Jeg ser Jesus komme, og han er vidunderlig.”
Senere sa faren: ”Jeg husker den forundring jeg følte da min sønn døde. Jeg følte slik takknemlighet over at min sønn var i Jesu armer. Nei, det var sterkere enn det. Jeg var misunnelig. Jeg kan fremdeles ikke forstå det. Jesus kom bare så ubeskrivelig nær. Selv den største tragedie i verden kunne oppleves som en velsignelse.”
Når døden rekker ut sin iskalde hånd, selv i mer hverdagslige situasjoner – når et fly kommer inn i en turbulens, eller man venter på resultatet av en kreftprøve – tenker jeg på erfaringene mine forfulgte venner har, og jeg er styrket og tenker: ”Hvis de har vært der jeg er på vei, og fremdeles vitner om at Jesus er vidunderlig og at han gir fred uten ende, så er det ingen tragedie å gå den samme, prøvede veien.”
Deres erfaring i møte med døden hjelper meg å bli kvitt dødsfrykten.
”Mye bedre”
Selvfølgelig vet jeg alt dette fra Bibelen. Paulus sier at å være med Kristus er ”mye bedre”.
Og jeg har lest den vidunderlige teksten i Apgj 7, der Stefanus har en engels ansikt idet han blir steinet til døde.
Men sannheten kommer med mer styrke når et menneske som har sett døden ansikt til ansikt, legger sine armer rundt deg og sier: ”Du vil oppleve fred, og Jesus vil være med deg, midt i alt.”
Døden kan ikke være så ille når Jesus er så stor!